40 år med vellykkede levertransplantasjoner

19.04.2024

19. april 2024 er det Verdens leverdag.

Etter noen mislykkede forsøk på 1970-tallet, som gjorde at utprøvingen stagnerte her til lands, ble den første vellykkede levertransplantasjonen gjennomført i 1984. De første årene var det relativt høy dødelighet knyttet til selve transplantasjonen og tiden etterpå, med nærmere 25 prosent.

Dramatisk bedring

Det opplyser leder av Seksjon for fordøyelsessykdommer ved Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin, Kristine Wiencke.

— Dette er endret dramatisk på disse 40 årene, med økt overlevelse for alle grupper, tross økende alder og sykdomsalvorlighet. I dag er 1-års overlevelse etter første levertransplantasjon over 90 prosent for alle grupper, og over 98 prosent for enkelte diagnoser. Forskjellene varierer basert på hvilken sykdom som har forårsaket leversvikten, og gjennomsnittsalder for pasientgruppen, utdyper Wiencke.

5-års overlevelse skiller seg mer, og varierer fra om lag 80 til 95 prosent. Også her skyldes variasjonen alder i de ulike pasientgruppene, og hvilken helserisiko pasienten har med seg som følge av leversykdommen eller livsstil, forteller seksjonslederen.

— Vi skiller også mellom organoverlevelse og pasientoverlevelse, da noen kan få tilbud om en ny transplantasjon om den første leveren svikter. Utover direkte operasjonsrelaterte komplikasjoner, vil tilbakefall av grunnsykdommen kunne påvirke forventet levetid. Man har risiko for livsstilsykdommer, som også rammer resten av befolkningen med økende alder, men som kan komme tidligere og utvikles raskere hos transplanterte pasienter. Dette gjelder blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes, høyt blodtrykk, redusert nyrefunksjon og kreft. God medisinsk oppfølging og en sunn livsstil kan forebygge, og gjelder egentlig oss alle enten vi er transplantert eller ikke, fastslår Wiencke.

Kristine Wiencke. 

De siste årene har antallet årlige levertransplantasjoner stabilisert seg på 90 til 100. Dette gjør levertransplantasjon til et viktig, men også begrenset tilbud til pasienter med alvorlig leversykdom, poengterer Wiencke.

Store framskritt

— De første årene var levertransplantasjon et behandlingstilbud for svært få, under 10 per år. Disse hadde langvarige sykehusopphold og høy risiko for komplikasjoner. I løpet av disse 40 årene har kirurgisk teknikk blitt forbedret, og det har kommet nye og bedre immundempende medisiner som har redusert risiko for komplikasjoner og bedret overlevelsen betydelig. Anestesilegene har fått mer kunnskap og rutine for å få pasienten trygt igjennom operasjonen enn tidligere. I tillegg har det medisinske teamet rundt pasienten mer erfaring: Vi vet mer om langtidseffekter av immundempendemedisiner og kan følge opp, forebygge og behandle disse på en bedre måte, forklarer Wiencke.

Flere får tilbud om levertransplantasjon

Samtidig som behandlingstilbudet har utviklet seg, har indikasjonen for levertransplantasjon endret seg, og tilbys i dag til mange flere pasienter. Pasientene har blitt eldre og sykere og har flere tilleggssykdommer enn tidligere, sier Wiencke.

— Tilbud om transplantasjon vil alltid være avhengig av tilbudet av donororganer. Dette må det jobbes kontinuerlig med. Mange faktorer påvirker donortilbudet; kontinuerlig og aktiv informasjon til befolkningen, gode rutiner på alle sykehus for å vurdere mulige donorer, profesjonalitet i samtale med pårørende, ny kunnskap og nye tekniske løsninger som gjør at man kan bruke flere organer til donasjon.

Korte ventetider

I Norge har det vært korte ventetider for levertransplantasjon, grunnet god donortilgang. Derfor har man også kunnet utvide tilbudet til eldre og sykere pasienter enn før. Dette har skjedd også i andre vestlige land, men der har økt tilbud i mange tilfeller ført til svært lange ventelister.

— De siste årene har vi også i Norge hatt økende ventetider for levertransplantasjon, spesielt for enkelte blodtyper, og vi opplever at noen pasienter dør mens de venter. Det understreker viktigheten av donorarbeidet, påpeker Wiencke.

Hun sier det er viktig å understreke at tilbud om levertransplantasjon alltid må basere seg på en individuell vurdering av hver pasient, og at det heller ikke i fremtiden kan tilbys absolutt alle med alvorlig leversykdom.

Hvordan tror du at behovet for levertransplantasjon vil se ut i fremtiden?

— Leversykdom er raskt økende i hele verden, inkludert Europa og Norge. Økningen er knyttet til livsstil, spesielt overvekt og alkohol, med utvikling av fettleversykdom. Fettleversykdom øker også hos barn, forteller Wiencke.

Utvikles langsomt

Hun opplyser at den andre hovedårsaken til kronisk leversykdom er virusbetennelsene hepatitt B og C, som er et betydelig helseproblem på verdensbasis. Det finnes i dag effektive medisiner som kurerer eller hindrer utvikling av alvorlig virushepatitt. Behandling har redusert antall pasienter i vestlige land, men diagnose og behandling når i mindre grad pasienter i fattige land

— Leversykdom utvikles langsomt og kan ofte stoppes eller reverseres ved behandling eller endring av livsstil. Leversykdom gir lite symptomer før den blir alvorlig. Derfor blir mange ikke fanget opp i tide.

Wiencke er klar på at det derfor er svært viktig at forebyggende tiltak prioriteres av politikere og helsemyndigheter. Det må tilrettelegges for en livsstil der flere unngår overvekt og overforbruk av alkohol. Det trengs også gode screeningverktøy for tidlige stadier av leversykdom.

— Selv om vi får til gode, forebyggende tiltak, forventes betydelig økning av pasienter med alvorlig leversvikt og behov for levertransplantasjon. Donorarbeidet vil derfor bli enda viktigere i fremtiden. Nye behandlingstilbud, for eksempel bruk av levende giver hvor en frisk person gir en del av sin lever til en med leversvikt, kan bli aktuelt som rutine. Donortilgangen blir helt avgjørende for hvor godt tilbud vi får til alvorlig leversyke pasienter i fremtiden. Det er sikkert at behovet for levertransplantasjon vil øke, fastslår Wiencke.