Fysisk aktivitet

Foto: Jenny Hill/unsplash.com

Tekst ved Heidi Bunæs-Næss, fysioterapeut med spesialkompetanse i trening for kronisk nyresyke. Opprinnelig publisert i LNT-nytt 2/2020.

Vi vet at fysisk aktivitet er viktig i et folkehelseperspektiv og like viktig om du kronisk nyresyk, eller transplantert (1,2). Fysisk aktivitet gjør oss motstandsdyktige mot sykdommer og vi kan redusere risiko for kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, depresjon og mange andre tilstander (1). Vi kan regulere blodtrykk, blodsukker og kolesterolet ved å være fysisk aktive (1). Fra et folkehelseperspektiv er kanskje det viktigste argumentet for at vi må bevege oss at og du og jeg holder oss så friske som vi kan. Begrepet frisk innebærer også at vi har det godt med oss selv, og dette kan være den viktigste motivasjonen til å være i aktivitet.

Stor variasjon i fysisk form og opplevet sykdomsbyrde

Blant nyresyke og transplanterte er det stor variasjon i fysisk form og opplevet sykdomsbyrde. Alder vil naturlig også påvirke evnen og mulighetene for å være fysisk aktiv. I perioder hvor sykdomsbelastningen oppleves stor vil det være vanskeligere å være aktiv. Hva du har av tidligere erfaring med fysisk aktivitet vil også påvirke i hvilken grad du prioriterer eller orker et aktivt levesett. Sover du dårlig, får for lite hvile, har dårlig ernæringsstatus og en krevende familiesituasjon og synes det er både vått og kaldt ute, vil dette samlet kunne gjøre dørstokkmila så høy at godstolen blir det beste og mest naturlige valget. En trøst er at du som inaktiv vil ha stor helsegevinst med bare små mengder fysisk aktivitet. En spasertur, kanskje i raskt tempo, i 10-20 minutter er en god start. Eller bare det å reise seg opp og ned fra en stol noen ekstra ganger kan gi deg gevinst, om det er det formen tillater.

Trening under dialysen gir helsegevinster

arrow_forward

Fysisk aktivitet hos transplanterte

arrow_forward

Hva motiverer deg til å være i aktivitet?

Hva som vil være god motivasjon for den ene, er ikke nødvendigvis motivasjon for en annen. Hva er det som motiverer deg? Hvilke barrierer møter du? Hva er realistisk å få til og hva ønsker du deg? Hvilke aktivitetstilbud finnes i ditt nærmiljø? Hva trives du med og hva kan gi deg mestring? En ekstra tur til postkassen, eller noen runder i trappen kan være en god aktivitet for noen. En tur med en venn rundt kvartalet og kanskje rundt neste kvartal en annen dag, passer en annen. For andre er kanskje et løp med t-skjorten fra Stiftelsen Organdonasjon på brystet både et realistisk, motiverende og oppnåelig mål. Frisklivssentraler er et eksempel på lavterskeltilbud til den som trenger hjelp til å komme i gang med livsstilsendringer. Har du en komplisert helsehistorikk, kan kanskje en fysioterapeut på institutt hjelpe deg et steg i riktig retning, eller et besøk fra bydelens innsatsteam. «Aktiv på dagtid» og 60 pluss er gode aktivitetstilbud.

Noe aktivitet er bedre enn ingenting

Husk også at WHO understreker at noe aktivitet er bedre enn ingenting og fysisk aktivitet er ikke det samme som sport! Det er ingen fasit på hva akkurat du skal gjøre. Husk at en utrent kropp som står på immundempende medisiner, og kanskje en rekke andre medisiner, trenger tilvenning til aktivitet og øvelser. Alle utrente trenger en tilvenning til aktiviteter. For mye og for raskt i ukjent aktivitet kan bli en overbelastning for kroppen. Å bli støl er ufarlig og naturlig når muskler brukes mer enn du er vant til. Noen av dere vil være mer utsatt for betennelsesreaksjoner fra muskler, slik at du må prøve deg frem og øke på etterhvert. Medisiner påvirker kroppen – både muskel og skjelettapparat. Det vil kunne medføre at det kan kjennes tungt å komme i gang med aktivitet, og noen perioder vil være tyngre enn andre. Men du er trenbar og vil få resultater bare du finner noen aktiviteter du kan trives med. Har du vært igjennom bukkirurgi, blitt transplantert eller fått PD-kateter skal du også ta spesielle hensyn når det gjelder belastning av bukmuskler, men det gjelder spesielt de første tre månedene. Har denne tiden gjort deg mer inaktiv enn vanlig, start i det små.

Jeg vil slå et slag for stolen og trappen, treningsutstyret trenger ikke være avansert. Naturen har mye å by på! Ikke nøl med å ta opp fysisk aktivitet med legen, sykepleieren eller en fysioterapeut om det er noe du lurer på.

1. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-for-barn-unge-voksne-eldre-og-gravide/fysisk-aktivitet-for-voksne-og-eldre. In: Helse og omsorgsdepartementet, editor. 2012.
2. Wilkinson TJ, Shur NF, Smith AC. “Exercise as medicine” in chronic kidney disease. Scand J Med Sci Sports. 2016;26(8):985-8.