Trening under dialysen gir helsegevinster
Moderat og høyintensiv trening under dialysebehandling kan gi økt livskvalitet.
Foto: Østlendingen/Brynhild Marit Berger Møllersen, november 2022.
Av Jon Anker Lisberg Sarpebakken, først publisert i LNT-nytt 2/2021.
Tradisjonelt har dialysebehandling vært forbundet med å ta det med ro mens dialysemaskinen renser blodet ditt. Noen sover, noen leser, mens andre lytter til musikk, lydbok eller sysler med noe på en skjerm. Stadig flere har imidlertid begynt å trene mens de får dialyse.
I 2012 gikk startskuddet for et prosjekt på Ullevål sykehus, der målet har vært å undersøke systematisk hvordan det går an å trene mens man er dialyse. Prosjektet mottok midler fra Stiftelsen Dam etter å ha søkt gjennom LNT.
— Det var spenstig å gå fra å være veldig forsiktig med i det hele tatt å gjøre noe med disse pasientene, til å trene intensivt. Standardbehandling i dialysen på Ullevål var dialyse og ikke noe annet, sier Heidi Bunæs-Næss, fysioterapeut med spesialkompetanse i trening for kronisk nyresyke og primus motor i pilotstudien.
Betydelig bedring i fysisk form
Næss forteller at det i utgangspunktet var 20 pasienter med i studien – og at flere av disse ble transplantert. Det gjorde at de fikk litt færre pasienter å reteste – og at de følgelig ikke har så mange tall å vise til. Likevel er hun klar på at prosjektet viser hvilken nytteverdi trening har for dialysepasienter.
— Vi så at alle som trente, enten det var med høy eller moderat intensitet, bedret gangdistansen sin, målt med 6 minutters gangtest. Noen i høyintensitetsgruppen økte oksygenopptaket sitt, altså kondisjonen sin, i betydelig grad. Vi har ikke nok tall til å si om det var bedre å trene høyintensivt enn moderat. Vi så nemlig at også de som trente moderat bedret den fysiske formen betydelig, forklarer hun.
Bedre selvopplevd helse
Vel så spennende, ifølge Næss, var det pasientene selv sa – og hvordan de skåret seg selv på enkle livskvalitetsmål. De skåret spesielt høyt på at de endret sin fysiske funksjon, og at den selvopplevde helsen bedret seg. De fikk bedre evne til å gjøre daglige aktiviteter.
— Det var vi veldig opptatt av – at hvis vi skal drive med dette, må det føre til at pasientene kjenner på en gevinst selv. At det er verdt det, sier Næss.
Mange meldte om mer overskudd og mindre blodtrykksfall. Det var imidlertid så få deltakere at de ikke kan sette noen store streker under svaret og si at dette er god evidens. Men på bakgrunn av dette og ut fra det pasientene selv har rapportert, har de implementert et treningsopplegg på Ullevål. Det drives med trening hver dag, forteller hun.
Hvordan foregikk studien?
Studien tok form som en randomisert, kontrollert studie. Det innebærer at deltakerne fordeles tilfeldig i behandlings- og kontrollgruppe. Ettersom tilfeldig fordeling sikrer at gruppene i utgangspunktet er like før behandling settes i verk, vil forskjell mellom gruppene etter behandlingen si noe om effekten av denne. Dette studiedesignet regnes som «gullstandarden» for undersøkelse av behandlingseffekt, ifølge Store norske leksikon.
Én kontrollgruppe fikk dialysebehandling som vanlig, og fikk tilbud om trening etter gjennomført studie, hvis de ønsket det. To grupper testet et systematisk treningsopplegg, fortrinnsvis basert på sykkeltrening. En gruppe trente med høy intensitet og en gruppe med moderat intensitet. Pasientene fikk testet sitt maksimale oksygenopptak på laboratoriet.
— De hadde maske på seg, pustet og peset og fikk ikke stoppe før de var utslitt. Vi gjorde ulike funksjonelle tester, som 6 minutters gangtest. De skåret seg selv på selvopplevd livskvalitet, sånn at vi kunne evaluere før og etter. Det var veldig spennende, for da fikk jeg testet hvordan menneskene som vi har sett på som nokså syke responderte på treningen. Vi fant ut at de både kan trene med moderat og høy intensitet, sier Næss.
Dialyseavdelingen er et velegnet sted for denne typen studier. Der har helsepersonellet full oversikt og kan monitorere blodtrykk og pasientens tilstand for øvrig. Det er sykepleiere lett tilgjengelig og leger i nærheten.
Oppfordrer til å etterspørre tilbud på din egen avdeling
Etter at denne artikkelen først ble publisert, har LNT-nytt flere ganger omtalt at sykling har vært en populær aktivitet ved dialyseavdelinger rundt om i landet. Bunæs-Næss tror at det vil hjelpe at pasienter spør om muligheten for et slikt tilbud på sin egen dialyseavdeling. På Ullevål er jungeltelegrafen er viktig. Pasientene spør hverandre og pusher hverandre. Noen prøver seg med trening og kutter kanskje ut en viss periode, men stort sett er det mange som holder på.
— Jeg tenker absolutt at det er viktig at dette etterspørres av pasientene. At de etterspør kompetanse. De kan spørre meg om jeg vil komme på besøk til avdelingen. Det er viktig at vi kan vise hverandre hvor enkelt det egentlig kan være å gjøre noe som for pasienten kan føles som meningsfylt og nyttig. Det er en del pasienter som vil trene fordi de vil bruke tiden de har i dialyse, at det kan være kjedelig å sitte stille. Ikke nødvendigvis fordi de ønsker å bli så spreke. Det er en like god grunn, i og for seg, sier Næss.
Mange trenger en dytt for å komme i gang
For mange kan det nok virke litt avskrekkende å komme i gang med høyintensitetstrening. Næss forteller imidlertid at det har gått veldig fint å motivere dialysepasientene til å komme i gang med treningen. Men til «pushing» må til.
— Hvis jeg skal trene en høyintensitets økt, må jeg jo pushe meg. Jeg synes det er best hvis noen andre er med meg. Jeg pusher underveis i treningen: Nå er det er to minutter igjen, nå er det ett minutt igjen. Vi trener i hovedsak mer moderat trening. Det hender at det er greit å tilby mer avansert trening, men det er mer ressurskrevende, da jeg må være der under hele økten for å monitorere. Det enkleste, som vi ser har god effekt, er at de prøver seg fram selv. De kan sykle en stund og legge inn hvileperioder der man kan sykle passivt. Vi prøver å skreddersy for den enkelte, forteller Næss.