Illustrasjon fra Adobe firefly.
Høyeste tall for levende nyredonasjon på seks år
Publisert 27.01.2025
Men seksjonsoverlege Kristian Heldal håper å øke ytterligere i 2025.
Illustrasjon fra Adobe firefly.
Publisert 27.01.2025
Men seksjonsoverlege Kristian Heldal håper å øke ytterligere i 2025.
— Dessverre er det en nedgang i transplantasjoner med avdød giver, men en betydelig økning av nyretransplantasjoner med levende giver. Vi er veldig godt fornøyd med økningen fra 43 i 2023 til 71 i 2024. Vi opplever at vi fortsatt har et godt antall søknader, slik at vi har et godt håp om at aktiviteten fra høsten 2024 kan videreføres i 2025, og at vi kan øke tallet ytterligere til over 80, sier Kristian Heldal, seksjonsoverlege ved Seksjon for nyremedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.
TROR PÅ YTTERLIGERE ØKNING: Seksjonsoverlege Kristian Heldal håper på 80 nyretransplantasjoner med levende giver i 2025. Foto: Eivor Eriksen/Fotofolk
Styreleder i LNT, Nikolai Raabye Haugen, gleder seg også over oppgangen.
— Det er godt å se at det er det beste tallet for levende giver av nyre på seks år. Det er viktig at aktiviteten fortsetter på dette nivået eller bedre fremover. Vi ser jo at det å få en nyre fra levende giver gir noe bedre prognose for den som får nyren, samt at donorer får god oppfølging etter selve donasjonen. Vi har et godt samarbeid med OUS om å øke fokuset på levende nyredonasjon. Det ser ut som det har fungert, så det er bare å fortsette det gode samarbeidet, sier Haugen.
GLEDER SEG OVER OPPGANGEN: LNTs styreleder, Nikolai Raabye Haugen.
Leder av Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin, Janne Marlene Gripheim, påpeker at det er gjort et større arbeid med å øke antallet levende givere, og at det nå viser seg å gi resultater.
— Vi har en arbeidsgruppe som jobber med dette og vi ser blant annet på utredning, kriterier og protokoller, samtidig som kunnskap og informasjon må ut i nyremiljøet og til pasientene om fordelene med bruk av levende giver. Vi bidrar også inn i en arbeidsgruppe sammen med blant annet LNT og Stiftelsen Organdonasjon, som har fokus på organdonasjon i minoritetsmiljøer, og dette arbeidet fortsetter, sier Gripheim.
Transplantasjonstallene viser også at det har vært en nedgang i antall donasjoner fra avdød giver, fra 119 i 2023 til 105 i 2024. Det har resultert i en nedgang fra 194 til 184 nyretransplantasjoner og 91 til 78 levertransplantasoner. For pancreas har det vært en økning fra 4 til 6.
BEKYMRET FOR HØY AVSLAGSPROSENT: Leder av Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin, Janne Marlene Gripheim.
Nedgangen for avdød giver bekymrer Gripheim.
— Dette er ikke en utvikling vi ønsket oss for 2024. Tallet for antall organdonorer er relativt likt som i 2023, men det er en nedgang spesielt for cDCD. Vi hadde håpet at 2024 skulle bli et bedre donasjonsår, spesielt med tanke på oppdragsdokumentet som kom i 2024, der det har blitt satt fokus på organdonasjon. Rapporten fra dette nasjonale prosjektet vil komme i mars. Vi har stor tro på at tiltakene som foreslås der vil kunne gjøre en forskjell, og trekke de norske tallene mer mot de finske. De har en donasjonsrate på 27,68 per million innbyggere, mot vår 18.80 i Norge, sier Gripheim.
— Årsaken til at det ikke er flere donasjoner fra avdød giver vet vi ikke, det er små tall og det vil være svingninger fra år til år, men dette går ikke i riktig retning og tendensen er nedadgående, bedyrer Gripheim.
I 2024 ble det gjennomført fem levertransplantasjoner til barn med leverbit fra levende giver, hvilket er høyere enn noen gang tidligere.
— Disse operasjonene har gode resultater og vi har nå pågående studier hvor vi ser på mulighetene for å øke dette ytterligere, sier Gripheim.
— Det er gledelig å se at man har gode tall for levende givere av lever fra voksen til barn. Det er en positiv utvikling og det er fantastisk at det faktisk er en mulighet for barn å få en ny lever uten å havne på en venteliste, sier Raabye Haugen.
Utrullingen av cDCD har vært en prioritert satsning de siste årene. Hva kan det skyldes at vi nå ser en nedgang?
— Årsaken til dette vet vi heller ikke, men det er ingen tvil om at vi må øke kompetansen på spesielt å identifisere disse donorene, både på intensivavdelingene, men også i akuttmottak og relevante sengeposter. Vi har gått gjennom erfaringen med cDCD siden programmet ble startet for 2.5 år siden, og resultatene etter denne type donasjon i Norge er meget gode. Sammen med Avdeling for organdonasjon ved OUS vil dette bli et viktig satsingsområde for oss i 2025 og vi kommer til å ha fokus på undervisning, veiledning og opplæring nasjonalt, sier Gripheim.
Avslagsprosenten, som er et mål på andelen pårørende til potensielle donorer som har sagt nei til organdonasjon på avdødes eller egne vegne, er 29 prosent. Det er urovekkende høyt, synes Gripheim.
— Vi mener det er grunn til å tro at det også her ligger et forbedringspotensial. Stiftelsen Organdonasjon gjennomfører hvert år en befolkningsundersøkelse. Denne viser at majoriteten av den norske befolkningen er positiv til å donere sine organer. Hele 79 prosent oppgir at de stiller seg positive til organdonasjon. 18 prosent har ikke tatt et endelig standpunkt, mens kun to prosent oppgir å være negative. Hvorfor det da er 29 prosent avslag i realiteten, er litt vanskelig å forklare. Dette stiller krav til profesjonalisering av organdonasjonsprosessen og at personale som står i disse situasjonene er trygge på hvordan og når samtalen med de pårørende skal gjennomføres. Hvordan dette kan bedres, blant annet med å gjøre organisatoriske grep, og å sikre opplæring og oppfølging av personellet som står i disse ofte vanskelige samtalene med pårørende, er noe vi jobber med i den nasjonale arbeidsgruppen for oppdragsdokumentet 2024, forklarer Gripheim.
Nikolai Raabye Haugen ser med bekymring på at avslagsprosenten har ligget på rundt 30 prosent ganske lengde nå.
— Det er veldig frustrerende for de over 500 menneskene som er på ventelisten. De som venter og deres pårørende er avhengig av at nettopp deg og meg har snakket om, og tatt stilling til, organdonasjon. Som Janne er inne på, er folk flest positive, men det er desto viktigere at dine nærmeste vet om det, slik at de ikke er i tvil om de skulle få spørsmålet. Livet er uforutsigbart, og ting kan plutselig skje. Er det en oppfordring jeg vil komme med, er det å sette seg ned med sine nærmeste å ta en ordentlig god prat om organdonasjon. Det er alltid et tema jeg tar opp om det ikke er noe annet å prate om i sosiale settinger. Det skaper engasjement og forståelse rundt temaet. Samtidig er det å være organdonor noe av det beste man kan gjøre etter sin død, fastslår Raabye Haugen.
Ved inngangen til 2025 er det 531 mennesker som venter på nyretransplantasjon, hvorav 143 har status som midlertidig avmeldt. Tilsvarende tall for ett år tilbake var 503, der 174 var midlertidig avmeldt. Transplantasjonslisten for lever teller 22 personer, mot 44 ved inngangen til 2024. Listen for pancreas synker fra 13 til 8.