Seksjonsoverlege ved Seksjon for nyremedisin på Rikshospitalet, Kristian Heldal. Foto: Eivor Eriksen/Fotofolk
Publisert 08.10.2024
Etter to magre år for levende giver-transplantasjoner, tyder det på at aktiviteten nærmer seg normalt nivå.
Transplantasjonstallene fra Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, viser at det er gjennomført 46 nyretransplantasjoner med levende giver per tredje kvartal i 2024. Det er 17 flere enn tilsvarende periode i 2023.
Allerede flere enn i hele fjor
— Jeg er veldig fornøyd med tallene for levende giver, som virkelig har fått et oppsving. Det er god pågang nå, og vi har fylt opp de fleste operasjonsdagene fram til nyttår. Vi har allerede transplantert tre flere enn i hele 2023. Det tyder på at vi langt på vei kan friskmelde transplantasjonsvirksomheten med levende giver, selv om vi fortsatt har et stykke igjen til toppårene, sier seksjonsoverlege ved Seksjon for nyremedisin på Rikshospitalet, Kristian Heldal.
Styreleder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Nikolai Raabye Haugen, påpeker at økningen er sårt tiltrengt – sett i lys av tallene for organdonasjon med avdød giver.
— Vi ser med bekymring på at det er gjennomført 73 donasjoner med avdød giver i år, som er 14 færre enn tilsvarende periode i fjor. Derfor er oppgangen for levende giver ekstra gledelig og veldig kjærkomment. Nå blir det viktig at aktiviteten stabiliseres på et akseptabelt nivå, sier Haugen.
LNTs styreleder, Nikolai Raabye Haugen.
Kristian Heldal påpeker at det er flere grunner til oppgangen i antallet nyretransplantasjoner med levende giver, blant annet at pandemien er over.
— Den siste tiden har vi dessuten økt oppmerksomheten på levende giver-aktiviteten, både utad og innad hos oss. Det hjelper å sette det høyt på agendaen. Med økende transplantasjonsliste og økende ventetid for de som trenger nyre, stiger også motivasjonen for å finne levende givere, sier Heldal.
Antallet pasienter som venter på nyretransplantasjon har stabilisert seg på et historisk høyt nivå de siste årene. Ved utgangen av september teller listen 531 personer, inkludert de som er midlertidig avmeldt.
— Vi vet at ventetiden for en nyretransplantasjon er lang. Det er belastende og uforutsigbart å vente på et nytt organ. Ikke bare for den som venter, men også for de rundt. Derfor er det viktig at ventetiden blir så kort som mulig for alle som trenger et nytt organ. For å få til dette, trenger vi økt tilgang på organer for transplantasjon. Da er det avgjørende å få ned avslagsprosenten, som nå er på 31 prosent. Det er urovekkende høyt, sier Haugen.
Avslagsprosenen forteller hvor mange potensielle donasjoner som ikke blir realisert som følge av at pårørende eller avdøde selv motsetter seg organdonasjon.
Leder av Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin, Janne Marlene Gripheim, har ikke noen forklaring på hvorfor avslagsprosenten ligger høyt.
— Vi vet ikke hvorfor – det blir bare spekulasjon. Grafen går mye opp og ned fra måned til måned, og baserer seg på små tall. Vi må se helhetlig på tallene. Vi trodde at avslagsprosenten skulle stabilisere seg på et lavt nivå etter pandemien, men nå har den steget igjen. Det er bekymringsverdig, sier Gripheim.
Leder av Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin, Janne Marlene Gripheim.
Hun deltar i en nasjonal arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å gjennomgå organdonasjonsvirksomheten i Norge. LNT bidrar i arbeidsgruppen, sammen med representanter fra de fire helseregionene og Stiftelsen Organdonasjon.
— Vi er i rute med arbeidet, tror jeg. Målet er å levere en sluttrapport januar 2025. Nå holder vi på med å forme en nasjonal modell. Vi er godt i gang med diskusjonen om hvordan organdonasjonsvirksomheten bør driftes i Norge. Jeg opplever at det er en samstemt arbeidsgruppe, og at folk virkelig ønsker å gjøre en forskjell nå. Vi kan ikke bare sitte og se på denne utviklingen. Det er nesten flaut at Norge nå har 17 donasjoner per million innbyggere, mens Finland har 27, sier Gripheim.
I løpet av årets tre første kvartaler er det gjennomført seks pancreastransplantasjoner, hvorav fire er kombinert nyre- og pancreas.
— Det er gledelig at vi har en liten økning i pancreastransplantasjoner. Vi har gjort et lite fremstøt for denne behandlingsformen på samarbeidsmøte med nefrologer og endokrinologer. Der snakket vi om mulige fordeler ved å få pancreas dersom man også har nyresykdom. For pasienter med en komplisert diabetes 1 uten ønsket effekt av insulinpumpe, er det ikke usannsynlig at vi ser en økning i kombinerte nyre- og pancreastransplantasjoner, sier Gripheim.
Totalt er det gjennomført 60 levertransplantasjoner til nå i år, som er sju færre enn samme tidspunkt i 2023.
— Der er verdt å merke seg at fire av levertransplantasjonene er med levende giver, som er det høyeste registrerte antallet for denne typen transplantasjoner. Det er fantastisk at det er mulig å donere en del av leveren sin, og at den kan fungere videre i et annet menneske, sier Nikolai Raabye Haugen.