Åpning av barnehager og skoler

17.04.2020

Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for smittevern i barnehager, som ble lansert 15. april. Mandag 20. april åpner mange barnehager, mens skolene åpner dørene 27. april.

I veilederen fremgår det at Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og på skole.

Barn og unge som er organtransplantert blir nevnt i kategorien hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for å holde barnet hjemme fra barnehagen.

-En generell vurdering er at de som er organtransplantert og i stabil fase, samt de med nyresvikt i stabil fase kan sendes i barnehagen, sier Anna Bjerre, fagansvarlig, pediatrisk nefrologi ved Seksjon for spesialisert barnemedisin ved Rikshospitalet.

Barn og unge som er transplantert de siste 6 månedene, samt de med nefrotisk sykdom som ikke er i remisjon, bør ha en individuell vurdering.

-Ved andre kompliserende faktorer skal avgjørelsen tas i samarbeid med behandlende lege, legger Bjerre til.

Anbefaler dialog

Nikolai Raabye Haugen er fungerende nestleder i LNTs barne- og ungdomsgruppe, LNTBU. Han har stor forståelse for at mange foreldre er bekymret i disse dager, og oppfordrer til å snakke både med behandlende lege og barnehage eller skole.

-Vi regner med at foreldre er litt usikre i forkant av åpningen av barnehage og skole. Det er derfor viktig å ha en tett dialog med både lege og barnehagen eller skolen, sier Nikolai. 

Barn og unge med følgende kroniske sykdommer kan ifølge veilederen dra i barnehagen:

Diabetes, velkontrollert astma, allergi, epilepsi, Downs syndrom, hjertefeil uten hjertesvikt, autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom, samt tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom. Her kan du lese hvilke sykdomsgrupper som ellers burde ha en individuell vurdering.

Foresatte i risikogruppe

Veilederen kommer også med følgende informasjon for foresatte som er i risikogruppe:

For barn med foresatte eller andre i husholdningen i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning.

Dette skriver Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet: 

Problemstillingen er her om barn kan ha med seg Covid-19-smitte hjem fra barnehage og skole.
Det er få barn som blir Covid-19-syke. Per i dag vet vi ikke hvor mange av barna som har viruset uten å få symptomer. Vi vet heller ikke om disse barna uten symptomer kan smitte andre.
Bildet av Covid-19 hos voksne transplanterte varierer fra lettere symptomer uten behov for sykehusinnleggelse, til alvorlig sykdom med behov for respiratorbehandling. Vi antar at alder, høyt blodtrykk, hjertesykdom, lungesykdom og diabetes er risikofaktorer for et alvorlig forløp av Covid-19 også hos transplanterte pasienter.

• Dersom du er transplantert for mindre enn 6 måneder siden eller nylig har gjennomgått avstøtningsbehandling, eller har dårlig regulert blodtrykk, hjertesykdom, lungesykdom eller diabetes med senkomplikasjoner, kan du ha økt risiko for et alvorlig forløp av Covid-19-infeksjon.
• Det kan ha betydning hvor mange som har fått Covid-19-smitte i området der du bor.
• Dersom barnehagen eller skolen har gode tiltak for smittevern og kan tilby tilrettelegging, er det positivt. Skolebarn kan forstå og overholde smittevernstiltak bedre enn yngre barn.
• Den enkelte familie må vurdere sin situasjon. En kan vurdere å vente med barnehage noen uker og se om det blir økt smittespredning etter at barnehagene har åpnet.
• Det er viktig for barn å komme på skolen. Skolen kan informeres om at en av foreldrene er i risikogruppe og forhåpentligvis praktisere godt smittevern. Dette må også vurderes i familien og i samarbeid med skolen.

Om dialysepasienter, ved Nyremedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus:

For dialysepasienter er også alder, høyt blodtrykk og/eller diabetes med komplikasjoner, hjertesykdom og lungesykdom risikofaktorer for et alvorlig forløp av Covid-19. Studier tyder på langsommere tilfriskning og større behov for intensivbehandling for dialysepasienter, men erfaringsgrunnlaget er lite. En kan gjøre tilsvarende vurderinger som for transplanterte pasienter når det gjelder barnehage og skole.

Konklusjon: I den enkelte familie må en se på risikofaktorer, hva en praktisk sett kan klare og snakke med barnehagen eller skolen. En kan rådføre seg med behandlende lege eller fastlegen.