Informasjon til foresatte
Barn og unge kan i likhet med voksne få en nyresykdom, eller ha behov for en ny nyre, lever eller bukspyttkjertel. LNT laget i 2003 en brosjyre, "Albert forteller om: Når nyrene blir syke", som kan være til hjelp for å forklare barn hva som skjer når nyrene blir syke. Teksten er gjengitt i sin helhet på denne siden (kun små endringer), men brosjyren kan også bestilles i papirformat her.
Hei på deg; Jeg heter Albert.
Du vet ikke så mye om meg ennå, men når vi er ferdige med denne fortellingen, tror jeg du skal kjenne meg ganske godt.
Høres det spennende ut?
Du synes nok sikkert at jeg ser ut som alle andre når du ser meg. Og det har du rett i. Men som du vet, kan man ikke se utenpå noen, hvordan de har det inni seg.
Og inne i meg er det noe som ikke er som hos alle andre. Hva tror du det er? Jo, inne i meg er nyrene mine blitt syke!
Du vet kanskje ikke hva nyrene er for noe, eller hvordan de ser ut, eller hvorfor vi har dem i kroppen vår. Det skjønner jeg godt, men det gjør ingen ting.
For vet du hva? Nå skal du og jeg ha en liten stund sammen, og da skal jeg fortelle deg litt om nyrene, og hva som skjer når de blir syke.
Men jeg skal også fortelle deg om hva som kan gjøres for at jeg skal få det bedre, selv om jeg er syk.
Og på den måten blir du også kjent med meg.
Hvordan ser nyrene ut?
Nyrene sitter midt inne i kroppen min, men også midt inne i kroppen din, for alle mennesker har nyrer. Midt mellom magen og ryggen sitter de. Der kan du tro de er godt beskyttet og har det flott.
Men vet du hva som er litt rart?
Jo, kroppen vår greier seg kjempefint med bare en nyre, men nesten alle mennesker er født med to nyrer. To nyrer som ser helt likedan ut, og som sitter på hver sin side inne i kroppen vår.
Det er både litt rart og litt flott. Synes ikke du også det?
Hvis du knytter handa di, skal jeg si deg noe. Så stor omtrent er nyrene, og så ser de ut som store bønner.
Du vet sikkert at alle deler av kroppen er viktige for at du og jeg skal ha det så godt som mulig. Øynene må vi ha for å kunne se. Nesen er viktig for at vi skal kunne lukte, og munnen er viktig for at vi skal kunne spise.
Hva gjør nyrene?
Og hva tror du at nyrene er viktige for?
Jo, nyrene er viktige for at vi skal få renset blodet vårt, og for at vi skal bli kvitt noe av alt vannet vi drikker.
Du vet sikkert at alle har blod. Det har du kanskje også oppdaget, dersom du har skåret deg i en finger. Blodet vårt frakter noe veldig viktig som heter oksygen og næringsstoffer rundt til hele kroppen. Til armene og hodet og fingrene og ryggen. Og også til nesetippen din!
Oksygen får vi når vi puster inn frisk luft. Næringsstoffene får vi fra maten vi spiser. Et av disse næringsstoffene som kroppen trenger for å få det bra, heter protein. Det får den mye av når du spiser egg og kjøtt og fisk og melk og ost.
Derfor er det viktig at vi spiser godt og er ute i frisk luft.
Når vi spiser, passer kroppen vår selv på å få nok næring. Akkurat nok til at den for eksempel skal kunne lage store muskler, slik at du blir flink til å løpe og hoppe og sprette omkring. Men når kroppen har fått det den trenger av næringsstoffer og føler seg god og mett, så blir det litt avfall igjen i blodet. Noe av dette avfallet skal så nyrene ta vare på.
Og så var vi enige om at de skal hjelpe oss med å bli kvitt noe av alt vannet vi har drukket.
Men som du kanskje forstår, vil ikke nyrene beholde avfallet. De ønsker å sende det videre i full fart.
Og hvordan tror du de greier det?
Jo, du vet jo at når vi har drukket mye vann, så føler vi at vi må tisse. Og nyrene er ganske lure, forstår du. De har oppdaget at du har drukket mye vann. Da ligger de bare og venter til du må på toalettet, og så sender de alt avfallet bort sammen med det du tisser.
Derfor kan vi si at nyrene er et lite renseanlegg inne i kroppen vår.
Men nå har jeg fortalt deg at nyrene mine er blitt syke. Da greier de nesten heller ikke å ta vare på noe avfall eller å sende det bort når jeg tisser.
Og hva som skjer da, skal jeg snart fortelle deg.
Kroppens røde lastebiler
Nyrene er også med på å lage noe som heter røde blodlegemer. Hvis du er enig med meg, kan vi to si at det heter røde lastebiler. Da blir det ikke så vanskelig.
Disse bitte små, røde lastebilene kjører hele tiden rundt inne i oss med oksygen, som du husker vi fikk når vi puster inn frisk luft. Men de har også med seg mange forskjellige små byggeklosser, som kroppen trenger for å vokse.
Men som du vet, er ikke nyrene mine helt friske. Da greier de heller ikke å være med på å lage så mange røde lastebiler som er nødvendig. Og når det er for lite røde lastebiler som kjører rundt, får ikke kroppen min nok oksygen. Den får heller ikke så mange byggeklosser som den trenger for å vokse og trives.
Da blir jeg også mer trøtt og sliten enn det du blir, og må hvile meg oftere. Men det gjør ikke så mye. Det er godt å hvile når man er sliten. Det synes sikkert du også.
Men nå må legene hjelpe meg litt. Da gir de meg en medisin som heter Erythropoietin. Det kalles også Epo, som er et mye enklere navn å huske på, både for deg og meg.
Hver dag er det mange, både voksne og barn, som får Epo. Dette får de for at kroppen deres skal ha mange nok røde lastebiler, og for at de derfor skal kunne ha det bedre.
Og nå vet du også at jeg får det mye bedre, når legene gir meg Epo.
Jeg fortalte deg at jeg blir mye mer trøtt og sliten enn det du blir. Men det er også andre ting jeg vil fortelle deg. Har du lyst til å høre?
Jo, ganske ofte har jeg veldig dårlig matlyst, og spiser kanskje bare litt av den gode maten min. Det kan også hende at jeg ikke greier å spise noe i det hele tatt. Og når jeg ikke spiser så veldig mye, vil du kanskje oppdage at jeg blir tynnere enn du er vant til å se meg.
Det hender også at jeg føler meg kvalm. Ja, til og med så kvalm at jeg må kaste opp.
Men nå som du kjenner meg litt bedre, vet du hvorfor alt dette skjer. Og du vet også at legene kan hjelpe meg, ikke sant?
På denne måten blir det litt enklere for deg også, som skal være sammen med meg.
Når det klør i kroppen
Husker du at jeg fortalte om nyrene som et renseanlegg inne i kroppen? Det gjør du helt sikkert, men nå skal du få høre om noe annet som skjer, når nyrene ikke er helt friske.
Vil du at jeg skal fortelle om det?
Ganske mange som har syke nyrer, vil merke at det begynner å klø veldig mye i kroppen. Og sånn er det også med meg. Av og til klør det forferdelig mye. Og hva tror du skjer da, når det klør så mye i kroppen min om natten når jeg skal sove? Hvis du tror at jeg er trøtt neste morgen, har du helt rett. Og det er slett ikke så moro. Om morgenen skal jo alle være våkne og uthvilte, ikke sant? Og alt dette skjer fordi nyrene ikke greier å rense blodet mitt for det avfallet vi snakket om litt tidligere.
Men det er heldigvis noe jeg kan gjøre når det klør mye i kroppen min.
Hva tror du det er?
Jo, jeg har en tube med en fin, hvit krem som jeg kan smøre på der det klør mest. Dette hjelper veldig bra, og det blir mye bedre å være meg.
Jeg kan også besøke hudavdelingen på sykehuset, hvor jeg kan få kunstig sol som hjelper godt mot kløen.
Og så finnes det tabletter som jeg kan spise, og som også vil hjelpe meg til å kunne ha det bedre, slik at jeg kan sove godt om natten.
Hvorfor blir nyrene syke?
Nå har jeg fortalt deg en hel del om meg selv, og kanskje føler du nå at du begynner å bli litt kjent med meg. Gjør du det?
Du vet jo hvordan nyrene ser ut, og så vet du litt om hva de gjør. Og du husker kanskje også hva som skjer når nyrene er blitt syke, og hvordan jeg har det da.
Dette er en nyre! Ser du at den ligner på en bønne?
Nå lurer du kanskje på hvorfor nyrene blir syke?
Hvis du ser deg omkring, så oppdager du sikkert at vi alle er litt forskjellige. Pappa har kanskje stor nese og mamma liten nese. Noen har rødt hår, og noen har svart hår. Noen har store føtter, og noen har små føtter. Og hvis jeg forteller deg at ingen mennesker er helt like, så tror jeg du er enig med meg.
Sånn er det også inne i oss, inne i kroppen vår. Det er ingen som er helt like der heller.
Og da kan det hende at noen har fått nyrer som ikke vil vokse. Slike nyrer ønsker bare å være små hele tiden. Og når ikke nyrene vil vokse sammen med resten av kroppen, blir de til slutt syke og greier ikke å gjøre det de skal.
Urinlederne hjelper oss når vi skal tisse. Av og til bli disse urinlederne for trange, og vi greier ikke å få ut alt. Da greier heller ikke nyrene å kvitte seg med alt de skal, og de blir større og større og sykere og sykere.
En annen årsak til at nyrene har blitt syke, kan være at det er noen sinte bakterier der, som ingen greier å jage bort.
Og noen ganger kan nyrene bli syke etter at vi har hatt halsbetennelse eller influensa, men det er ikke så veldig ofte at dette skjer.
Det kan også være mange andre årsaker til at nyrene blir syke, men det kan sikkert legen fortelle deg mye mer om.
Hva kan legene gjøre?
Nå vet du ganske mye om hvordan det er å bli syk i nyrene, så da har du kanskje lyst til å høre litt mer om hva legene kan gjøre for meg.
Først av alt vil jeg fortelle deg hva som skjer, når nyrene er syke, men de orker å jobbe litt selv også. Etterpå skal du få høre hva som skjer, når nyrene ikke greier å jobbe i det hele tatt.
Vet du hva det er å ta en blodprøve? Det har du kanskje gjort allerede.
Når nyrene er syke, og legen tar en blodprøve som han undersøker godt, vil han kunne bestemme hvilken mat som jeg kan spise, og hvilken mat jeg må være forsiktig med. Legen bestemmer altså hvilken type mat som passer til min sykdom, for som du forstår, er det mange forskjellige typer sykdom i nyrene.
Jeg må kanskje slutte å spise bananer og nøtter. Og kanskje også jordbær. Og så sier legen at jeg ikke får drikke så mye melk som jeg vil, eller ha så mye salt i maten som vanlig.
Hva jeg spiser og drikker, er altså viktig for at jeg skal kunne ha det så bra som mulig. Derfor må jeg være veldig nøye med akkurat dette.
Legen kan også hjelpe den syke nyren med litt medisin, men ikke bestandig. Og så husker du kanskje at jeg kan få litt mer av de røde lastebilene som vi snakket om tidligere.
Men det er også viktig at jeg er ute i frisk luft, holder meg i god form og prøver å ha det så godt som mulig.
Da er det lurt å gjøre slike ting som jeg liker aller best. Kanskje det er å fiske eller å gå på tur eller stå på ski.
Det finnes mange muligheter for den som har lyst til å gjøre noe spennende ute i god, frisk luft.
Hemodialyse (HD)
Men når nyrene mine blir så syke at de ikke orker å rense blodet mitt for avfallsstoffer i det hele tatt, må de få hjelp til å gjøre dette.
Da må jeg begynne med det som heter dialyse. Du synes kanskje det høres ut som om noen står og lyser med en lommelykt, men det er det ikke.
Dialyse betyr bare at blodet blir renset for avfallsstoffer, slik at kroppen min får det bra igjen. Og at det er noen andre enn nyrene mine som gjør det.
Det finnes to typer dialyse. Den ene typen heter Hemodialyse, og den andre heter Peritonealdialyse.
Synes du det var vanskelige navn?
Jeg tror du og jeg blir enige om at vi kaller det for HD og PD. Da blir det enklere for oss begge to, ikke sant?
Hvilken type dialyse jeg skal ha, må legen og jeg bli enige om før jeg kan begynne med dette.
Hvis jeg skal ha HD, må jeg være på sykehuset en stund av dagen. Kanskje så lenge som 4 eller 5 timer hver gang, og kanskje så ofte som 3 dager hver uke.
Og der på sykehuset, skjønner du, der har de en maskin som hjelper nyrene med å rense blodet for avfallsstoffer. Legene setter noen slanger på armen min, og så sendes blodet mitt fra armen, gjennom slangene og inn i en maskin. I denne maskinen er det en kunstig nyre som renser blodet for avfallsstoffer.
Når den kunstige nyren har renset litt av blodet mitt, så sender maskinen det tilbake til armen igjen.
Og slik holder den på helt til alt blodet er blitt så rent som mulig.
Enkelt og greit, ikke sant?
Her ser du hvordan organene ligger inne i kroppen. Kjenner du igjen nyrene?
Peritonealdialyse (PD)
Hvis jeg skal ha PD, kan jeg gjøre dette hjemme. Da slipper jeg å reise så ofte på sykehuset, og det blir ikke så slitsomt. Og i ferien kan jeg også reise nesten hvor jeg vil.
Men før jeg kan begynne med PD, så må jeg og mor eller far eller noen andre voksne hjemme hos meg, lære oss hvordan vi skal gjøre det. Dette lærer vi på sykehuset.
Du vet kanskje at magen består av mange deler (det kan du se på bildet over her!). Det er for eksempel magesekken, tarmene og leveren. Og foran alle disse ligger det som kalles for bukhinnen. Og det er denne bukhinnen som brukes som dialysefilter, eller kunstig nyre som vi kalte det, for å få renset blodet for avfallsstoffer.
Når det er bestemt at jeg skal begynne med PD, må legene operere inn en slange som går inn i bukhulen min. Bukhulen ligger rett bak bukhinnen som vi sa var den kunstige nyren. Den andre enden av slangen har jeg liggende utenpå magen, under skjorta. Og så er det en liten skrukork på enden av slangen. Lurer du på hvorfor? Ja, jeg skal snart fortelle deg hvorfor det er en kork der.
Den slangen som jeg har på magen, er så tynn som lillefingeren min. Den kalles for kateter. Og akkurat det stedet hvor kateteret går inn i magen min, det er det veldig viktig å holde rent og pent.
Sånn kan et kateter se ut!
Når jeg skal starte med dialyse, har jeg to poser som henger sammen. Den ene posen er tom, og den andre har omtrent to liter dialysevæske. Posen med dialysevæske legger jeg på en liten varmeplate som holder 37 grader, akkurat samme temperatur som inne i kroppen vår.
Det neste jeg gjør, er å sette meg i en god stol. Og nå kommer vi tilbake til korken som jeg fortalte deg om litt tidligere. Jeg skrur av korken på kateteret og kopler den tomme posen til kateteret på magen. Og mens jeg sitter godt i stolen min, går dialysevæsken som har vært i bukhulen i fire timer, ut i den tomme posen. Etter omtrent 10 minutter er alt ute.
Når dette er gjort, henger jeg den posen som var full av dialysevæske, opp i et stativ og åpner den slik at dialysevæsken som nå er passelig varm, kan renne inn i bukhulen. Når alt er kommet inn, kopler jeg fra posen, setter en ny kork på kateteret og putter slangen inn under skjorta. Og vips er jeg ferdig.
Dette er ikke så vanskelig verken for liten eller stor, men som du vet; øvelse gjør mester.
For at jeg skal ha det best mulig, må jeg gi kroppen min dialysevæske fire ganger i døgnet, men det tar bare omtrent en halvtime hver gang, og det går greit.
Jeg kan også kople en maskin til kateteret når jeg går og legger meg. Da ordner maskinen med tømming og påfylling mens jeg ligger og sover.
Når jeg må ha dialyse, er det viktig at jeg passer på å spise den maten som legen har sagt er bra for meg.
Som du skjønner, er det mange ting som kan gjøres for at jeg skal få det best mulig.
Transplantasjon
Nå vet du en hel del om meg, og du begynner å kjenne meg ganske godt.
Du vet hvordan jeg har det når nyrene blir syke, og du vet hvordan nyrene ser ut. Du vet også at de har mange oppgaver. Du vet litt om hvorfor nyrene kan bli syke, og så vet du litt om det som heter dialyse.
Men du vet også en annen ting som er kjempeviktig å vite.
Hva tror du det er?
Jo, nå vet du nemlig at det er mange ting som legene kan gjøre for at jeg skal ha det best mulig, selv om nyrene mine er blitt syke. Og det er godt å vite om, synes du ikke?
Men selv om jeg kan få både medisin og begynne med dialyse, er det likevel mange ting jeg må ta hensyn til, og som jeg må passe på.
Husker du noen av de tingene vi har snakket om?
Derfor er det aller best for meg hvis jeg kan få en ny nyre. Det å få en ny nyre, heter nyretransplantasjon.
Du husker kanskje at jeg fortalte deg at vi vanligvis har to nyrer, men at vi klarer oss like godt med bare en.
Ved nyretransplantasjon får jeg nemlig bare en nyre. Men nå vet du at jeg vil ha det like bra med bare den ene.
Det er to måter jeg kan få en ny nyre på. Jeg kan få den fra en person som er død, og som ikke lenger har bruk for den, eller jeg kan få den fra en person i familien, dersom den passer til meg. Og det er veldig viktig at den nyren jeg får, skal passe akkurat til meg. Dette kan legene finne ut ved å ta blodprøver og mange andre slags prøver før de gjør noe.
Før jeg kan få en ny nyre, må legene undersøke meg ordentlig, helt fra topp til tå.
Når alle undersøkelsene er ferdige, og det er bestemt at ingen i min familie kan gi meg en ny nyre, må legen skrive meg opp på noe som heter venteliste.
Legen kaller det også Scandiatransplant.
Det er så mange som går og venter på å få en ny nyre, skjønner du, at det er nødvendig med en slik liste.
Ventetiden kan være kjedelig, men plutselig får jeg ny nyre!
Men det er også fordi jeg skal ha en spesiell nyre. Du husker at det var veldig viktig at den nye nyren skal passe akkurat til meg. Og på denne listen kan legene følge nøye med på hva som skjer, og passe på at alle får den nyren som passer best.
Da må jeg bare være tålmodig, men samtidig er jeg jo også ganske spent på det som skal skje.
Hvor lenge jeg må vente, er det ingen som vet. Det kan ta lang tid, men det kan også gå veldig snart. Men når legene på det sykehuset i Oslo, som heter Rikshospitalet, finner en nyre som passer nøyaktig til meg, ringer de og forteller meg dette.
Da må jeg reise av sted til Oslo det snareste jeg kan, for nå er det viktig at alt skjer fort.
Her, i Norge, er det bare på Rikshospitalet i Oslo de gjør det som heter organtransplantasjon. Det betyr at alle som skal få et nytt hjerte eller nyre eller andre ting, må reise dit. Men det betyr også at de som jobber der, er veldig flinke, og at du kan føle deg helt trygg.
Jeg fortalte deg tidligere at nyrene sitter inne i kroppen mellom magen og ryggen. Husker du det? Men når jeg skal få en ny nyre, så vil legene legge den inn ved siden av magen min, enten på høyre eller venstre side. Og de gamle nyrene mine som er syke, blir bare liggende der de er. De kan jo ikke gjøre noe likevel. Men dersom det er infeksjon i de gamle nyrene, må legen alltid fjerne dem.
For at legene skal kunne gi meg den nye nyren, så må de operere meg. Men dette merker jeg ikke noe til. Vet du hvorfor? Jo, for da har legene gitt meg noe som heter narkose, og det betyr at jeg sover. Og når vi sover, da merker vi jo ikke så mye av det som er rundt oss.
Og mens jeg sover, steller legene pent med meg. De syr den nye nyren fast til alle blodårene og også til urinblæren og gjør alt i stand slik at nyren skal kunne gjøre det den skal.
Sånn kan det se ut under en operasjon! Se så mange flinke mennesker som passer godt på meg!
Etter transplantasjonen
Når jeg har sovet lenge nok til at legene er ferdige med å operere, våkner jeg. Jeg sovner med to syke nyrer og våkner opp igjen med en frisk nyre som ønsker å gjøre alt for at jeg skal få det bra. Høres ikke det flott ut?
Men du kan tro det er litt merkelig når jeg våkner opp. For det første, så føler jeg meg ikke så veldig uthvilt enda jeg har sovet i mange timer. Jeg har bare mest lyst til å sove videre. Og for det andre er det masse slanger og utstyr rundt sengen min. Det er også mange rare lyder som jeg ikke kjenner. Ja, det er til og med slanger som er festet til kroppen min, både for at jeg skal få den medisinen som er nødvendig, og for at jeg skal kunne tisse.
Slangene er der bare for å passe på meg!
Men alt som er rundt meg, er der for at legene og sykepleierne skal kunne passe på at jeg og den nye nyren min har det bra. Etter noen dager blir jeg også vant til alt utstyret, og synes det er kjempebra at alle passer så godt på meg. Og når jeg begynner å føle meg litt bedre, blir også de slangene som var festet på meg, tatt bort.
Dagen etter at jeg er blitt operert, må jeg opp av sengen min. Da må jeg begynne å gå litt rundt omkring, slik at jeg får bevegelse i kroppen. Det gjør jo litt vondt der legene har operert, men etter hvert som dagene går, blir jeg friskere og bedre, og alt blir mye enklere igjen.
Så da er det bare for meg å være flink til å trene opp kroppen, slik at jeg kan reise hjem igjen så snart som mulig.
Og så en dag etter omtrent tre måneder kan jeg dra hjem. Og tror du dette er en av de fineste dagene for meg?
Ja, det er jeg sikker på at du forstår.
Men det blir kanskje litt trist å ta farvel med alle de som har tatt så godt vare på meg hele tiden. Men sånn er det mange ganger i livet.
Men selv om jeg nå har fått en ny nyre som vil rense blodet mitt for avfallsstoffer, og som vil gjøre alt for at jeg skal ha det fint, så må jeg huske på å ta medisin hver eneste dag. Det gjør jeg når jeg står opp, og når jeg går og legger meg. Hvis jeg ikke gjør det, så slutter den nye nyren å jobbe i meg, og jeg blir syk igjen.
Medisinene er viktige for at jeg skal holde meg frisk!
Har du lyst til å høre litt mer om hvorfor jeg må være veldig flink til å ta medisinen min hver dag?
Jo, det er sånn at inne i kroppen vår har vi noe som heter hvite blodlegemer. Men du vet jo at du og jeg har laget oss egne navn på mange ting, siden vi ble kjent med hverandre. Dette har vi gjort for at det skulle bli litt enklere. Husker du de røde lastebilene?
OK, da skal vi kalle det som heter hvite blodlegemer, for vaktmesterceller. Du vet kanskje at en vaktmester rydder og ordner opp i saker og ting. Og sånn er det også i kroppen vår. Vaktmestercellene ordner opp i saker og ting.
Hvis jeg ikke tar den medisinen jeg skal, hver dag, så kommer vaktmestercellene i kroppen min, og vil jage bort nyren.
Du vet kanskje at hvis du får et sår på fingeren din, så kommer vaktmestercellene med en gang for å jage bort rusk og rask og bakterier som vil prøve å sette seg fast i såret. Men når de har ordnet opp, kan såret gro og ha det fint, og du får kanskje bare et lite arr igjen.
Sånn blir det også når det kommer en ny nyre på besøk i kroppen, og som aldri har vært der før.
Da tror nemlig vaktmestercellene at dette er rusk og rask eller en farlig type som de vil prøve å jage bort så fort som mulig.
Men da blir det jo ikke så greit å være meg, og du husker hva som skjer da?
Akkurat, da blir jeg syk igjen.
Men når jeg er flink og tar medisinen min hver dag, vil denne medisinen gjøre at vaktmestercellene i kroppen min blir så late og trøtte, at de ikke orker å jage bort nyren min. Da kan den få være i fred og ro, og stelle med det den skal.
Synes du det høres greit ut?
Og nå forstår du også bedre hvorfor jeg må være veldig flink til å ta medisinen min.
Jeg er frisk igjen
Det aller beste i verden for meg akkurat nå, er at jeg har fått en nyre som gjør meg frisk igjen. Jeg kan spise hva jeg vil, gjøre hva jeg vil og ha det like fint som alle andre.
Men jeg kan jo fortelle deg at jeg må passe litt på, så jeg ikke spiser altfor mye. Medisinen jeg fortalte deg om, gir meg ekstra god matlyst. Men av og til kan jeg kose meg, både med kaker og godterier. Det må bare ikke bli for ofte.
Nå har jeg fortalt deg alt om meg, og du vet ganske mye om hva som skjer når nyrene blir syke. Og nå vet du også hva som er gjort, slik at jeg er blitt frisk igjen.
Var det spennende?
Jeg synes i alle fall at vi har hatt en fin stund sammen, du og jeg. Og kanskje møter du noen en dag, som forteller deg at nyrene er blitt syke. Det kan være en god kamerat av deg eller en du bare kjenner litt. Eller kanskje en i din egen familie. Eller deg selv.
Men da vet jo du allerede ganske mye om hva som skjer, og hva legene kan gjøre. Da kan du også være litt til hjelp, og si at det går helt sikkert bra.
For du vet jo nemlig at Albert ble helt frisk igjen!
Ha det bra!