Gå til innhold

En ukjent og underdiagnostisert folkesykdom

10 prosent av Norges voksne befolkning er rammet av kronisk nyresykdom, og man tror at minst 2 av 3 ikke vet om det.

Bilde av en hånd og en urinprøve

Illustrasjon: Involve

1 av 10 er rammet, men de fleste vet ikke om det.

10 prosent av Norges voksne befolkning lider av kronisk nyresykdom, og man tror minst 2 av 3 med kronisk nyresykdom ikke vet om det.1,2 Nyresykdom er vanskelig å oppdage tidlig på grunn av få eller ingen symptomer. 3 Hvis du tilhører risikogruppen, ta med en urinprøve til legen – tidlig diagnose kan redde liv.3,4

Bli medlem

Jo tidligere man oppdager nyresykdom, jo bedre muligheter har man for å bremse utvikling av sykdommen. Ofte er det få eller ingen symptomer på nyresykdom før den er kommet langt. Derfor er det mange som ikke vet at de selv er rammet.1-4

Fem stadier av kronisk nyresykdom 

Nyresykdom er delt inn i fem stadier, basert på målt eller estimert glomerulær filtrasjonsrate (GFR). GFR betegner i hvilken grad nyrene er i stand til å filtrere blodet ditt, og måles i milliliter per minutt. 

Det er vanlig å merke symptomer først i stadium tre eller fire, men de er ofte veldig generelle. Tretthet, kvalme, generell sykdomsfølelse, vekttap og manglende appetitt er vanlig, men det er symptomer som kan skyldes andre ting også.3,4 Derfor er det så viktig å sjekke nyrene sine, dersom man er i risikogruppen.

Oppdages nyresykdommen på et tidlig stadium, er det mulig å bremse utviklingen av sykdommen. 

Stadium 1

Nyreskade, men normal eller høy GFR. GFR: 90 eller mer. 
Tiltak: Overvåke, behandle. 

Stadium 2

Nyreskade, med lett nedsatt GFR. GFR: 60 - 89. 
Tiltak: Bedømme progresjon. 

Stadium 3

Nyreskade, med sikkert nedsatt GFR. GFR: 30 - 59. 
Tiltak: Velge behandlingsstrategi, se på komorbiditet (samsykelighet). 

Stadium 4

Nyreskade, med alvorlig redusert GFR. GFR: 15 - 29. 
Tiltak: Vurdere behov for fremtidig dialyse og/eller nyretransplantasjon. 

Stadium 5

Nyresykdom i endestadiet. GFR: Under 15. 
Tiltak: Forberede dialyse og/eller transplantasjon. Behandle eventuelle symptomer. 

Kilde: Store medisinske leksikon

Er du i risikogruppen? Ta med deg urinprøve til neste legebesøk!

De to vanligste årsakene til nyresykdom er høyt blodtrykk over tid og diabetes. Du har også økt risiko hvis du har etablert hjertesykdom eller er sterkt overvektig.3,5,6

Dersom du har diabetes, høyt blodtrykk eller hjerte- og karsykdommer, anbefales det å ta en urinprøve og en blodprøve. Hvert år.3,7

En enkel urinprøve i året, kalt u-AKR, kombinert med en blodprøve, kan avdekke nyresykdom i tidlig fase.3,7 Albuminuri kan være det tidligste tegnet på nyresykdom6,7, så ta med deg en urinprøve til neste legebesøk!

Hjerte og nyrer – hånd i hånd

Hjerte og nyrer henger sammen, og er sårbare for de samme risikofaktorene som alder, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og hjerteflimmer.8,9 Personer med kronisk nyresykdom har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, som for eksempel hjerteinfarkt, hjerneslag og tette blodårer.3,5 Svært mange med nyresykdom har også hjertesykdom, og omvendt.1,2,8,9

Selv ved lett redusert nyrefunksjon eller økt eggehviteutskillelse (albuminuri/proteinuri) i urinen, øker faren for hjerte- og karsykdom, uten at personen nødvendigvis vet om nyresykdommen sin.3,5 Desto viktigere er det med en årlig urin- og blodprøve hos legen.


Illustrasjon: Involve

Hvorfor urin- og blodprøve?

En urinprøve inneholder viktig informasjon om hvordan nyrene dine har det og kan hjelpe legen din å fange opp nyresykdom i tidlige stadier.3,5 Albumim er et protein vi har i blodet. Dersom små mengder albumin lekker ut i urinen, er det et tidlig tegn på at nyrenes små filtre er skadet. Dersom verdien av albumin er 3 mg/mmol eller høyere kan man ha en begynnende nyreskade.3,5

eGFR, estimert glomerulær filtrasjonshastighet, er en forkortelse for hvor godt nyrene er i stand til å filtrere blodet ditt, noe som måles med en blodprøve. Kombinert med en årlig urinprøve har legen et godt grunnlag for å avdekke og eventuelt avgjøre hvilket stadium av sykdommen man er i.2,3

Det er ganske unikt at det i Norge er utarbeidet en nyreveileder til alle leger, med informasjon om de fem stadiene av nyresykdom og råd om oppfølging og behandling.7

Hvis man oppdager nyresykdom tidlig, kan man bremse utviklingen, og i noen tilfeller unngå dialyse og transplantasjon.3

Å være nyresyk er en betydelig belastning og kan redusere livskvaliteten.12 Nettopp derfor er tidlig oppdagelse og behandling helt avgjørende.3,4

Hva kan du gjøre selv?

Sunne levevaner og livsstil er viktig for god helse, overskudd i hverdagen og for å minske risikoen for hjerte- og karsykdommer, særlig hos personer med diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og nyresykdom. Råd om blant annet røykeslutt, kostholdsendring, fysisk aktivitet og vektreduksjon er anbefalt. 5,6,10

Dersom du har fått bekreftet at du har kronisk nyresykdom, er det avgjørende at du får riktig medisinsk behandling som bremser sykdomsforløpet. Heldigvis kan du også selv gjøre mye for å leve godt med sykdommen.5,6,10 Din innsats kan være til god nytte for kroppen og kretsløpet ditt. Husk at små endringer kan gjøre stor forskjell!

Husk årlig urin- og blodprøve, og snakk med legen din om hvilke medisiner som kan beskytte nyrene dine og hjertet ditt!

Har du diabetes? Gjør ditt beste for å ha god blodsukkerregulering.6

Fortell legen din om hvilke medisiner du bruker – også kosttilskudd som du kan kjøpe uten resept. Noen stoffer kan nemlig skade nyrene dine.5

Ha kontroll på blodtrykket. Høyt blodtrykk er en av hovedårsakene til nyresykdom.5

Mosjon og aktivitet er bra!

Forsøk å holde en sunn vekt.

Følg med på kolesterolverdiene dine. Godt regulert kolesterol kan forebygge ytterligere skade på blodkarene.5,7

Ikke røyk. Røyking kan forverre nyresykdommen.5,6

Sørg for å ha en «nyrevennlig» diett, uten for høyt saltinntak (mindre enn 5 g i døgnet).5

Styrk skjelettet. Hvis nyrene er skadet kan tilførselen av D-vitamin, fosfat og kalsium komme ut av balanse. Det kan være bra å ta tilskudd.11

Du er ikke alene

Dersom du er i risikosonen eller nettopp har fått diagnosen, er det fullt forståelig om du er litt bekymret og opprørt. Det er så mange som 1 av 10 som har kronisk nyresykdom, både i Norge og resten av verden.1 Man kan egentlig si at det er en ukjent folkesykdom. Nå som du vet at du er i risikosonen eller har kronisk nyresykdom, kan du gjøre en innsats for å forebygge utviklingen av typiske følgesykdommer og redusere risikoen for nyresvikt på et senere tidspunkt.

Denne teksten er utarbeidet av Involve i samarbeid med Bayer AS, AstraZeneca AS og Abbott Rapid Diagnostics AS.

   

Referanser:

  1. Sundstrom J., Bodegard J., Bollmann A., et al. Prevalence, outcomes, and cost of chronic kidney disease in a contemporary population of 2¢4 million patients from 11 countries: The CaReMe CKD study. The Lancet Regional Health – Europe 2022;20: 100438

  2. Hallan SI, Øvrehus MA, Romundstad S et al. Long-term trends in the prevalence of chronic kidney disease and the influence of cardiovascular risk factors in Norway Kidney International (2016) 90, 665–67.

  3. Shlipak MG, Tummalapalli SL, Boulware LE et al. The case for early identification and intervention of chronic kidney disease:conclusions from a Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Controversies Conference. Kidney International 2021; 99:34–47

  4. ISN, KDIGO, Wonca; PCDE. Chronic Kidney Disease: Early Identification and Intervention in Primary Care. https://www.theisn.org/wp-content/uploads/2023/03/PCP_1Page_English_1Side.pdf . Accessed 16. Feb. 2024

  5. KDIGO CKD Work Group. KDIGO 2012 clinical practice guideline for the evaluation and management of chronic kid­ney disease. Kidney Int Suppl 2013; 3: 1–150

  6. Helsedirektoratet.no; 14. desember 2016 (oppdatert 20. desember 2019; cited 20. februar 2024). Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

  7. https://www.nephro.no/veileder/CKD_veileder_fastleger_NNF_NFA_feb2023.pdf

  8. Metra M, Cotter G, Gheorghiade M et al. The role of the kidney

  9. Jankowski J, Floege J, Fliser D et al. Cardiovascular Disease in Chronic Kidney Disease Pathophysiological Insights and Therapeutic Options. Circulation. 2021;143:1157-1172.

  10. www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/kartlegging-av-levevaner-og-rad-om-livsstilstiltak-som-forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

  11. Hsu CY, Chen LR, Chen KH et al. Osteoporosis in Patients with Chronic Kidney Diseases: A Systemic Review Int J Mol Sci. 2020 Sep; 21(18): 6846.

  12. Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Diabetes Work Group. KDIGO 2022 Clinical Practice Guideline for Diabetes Management in Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2022;102(5S):S1-S127.

NO-11936-03-24-CVRM
PP-KER-NO-0136-1, MAR 2024
COL-24052-01 03.24