Kosthold ved nyresykdom
Kosthold er en viktig del av hverdagen for kronisk nyresyke - og kostrådene varierer ut ifra hvor du befinner deg i sykdomsforløpet.
Kosthold er en viktig del av hverdagen for kronisk nyresyke - og kostrådene varierer ut ifra hvor du befinner deg i sykdomsforløpet.
LNT har utviklet en egen kokebok med oppskrifter som er tilpasset de ulike sykdomsbildene. Kokeboken er gratis for medlemmer - og finnes både i digital og fysisk utgave. Du finner mer informasjon om kokeboken nedenfor.
Dersom du har kronisk nyresykdom i stadium 3 til 5, er det viktig å få i seg mat med lite salt og begrenset kalium og fosfat (hvis du har forhøyede verdier). I tillegg er det viktig med protein i balanse. Det vil si at det er behov for å begrense inntaket noe, men at du fortsatt må få i deg en viss mengde protein gjennom kosten.
For pasienter i dialyse gjelder de samme rådene om salt, kalium og fosfat, men det anbefales et økt inntak av proteiner.
Klikk på boksene under!
Proteiner er kroppens byggesteiner for å danne muskler, celler, hormoner og enzymer.
Kroppen må ha dekket energibehovet for å kunne utnytte proteiner fra maten. Energibehovet kan dekkes ved å øke inntaket av fett. Mat med høyt fettinnhold er spesielt viktig hvis man har dårlig matlyst og spiser lite. Fett inneholder dobbelt så mye energi pr. gram som karbohydrater og proteiner. Gode kilder til fett er olje, margarin og nøtter.
Ved nyresykdom kan både økt og redusert inntak av proteiner være gunstig. Kroppen kan bruke egne proteiner til energi og må da skille ut nitrogen fra proteinene via nyrene som urin. Dette er like belastende som å spise for mye proteiner. Ved å ha stabil vekt unngår man at nyrene må skille ut ekstra nitrogen. Trening vil være med å gi en positiv proteinbalanse og føre til mindre belastning på nyrene.
Ved dialyse mister man proteiner og det er derfor bra med økt inntak via kosten. Det er viktig at energibehovet er dekket slik at proteinene brukes til proteiner og ikke går tapt til energi.
Ønsker du ytterligere informasjon vedrørende proteiner, ta kontakt med din behandlende lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Kalium er et mineral som finnes i blodet og i alle kroppens celler. Vi trenger kalium for at nerver, hjerte og muskler skal fungere normalt. Det er sjeldent at man får i seg for mye kalium, vi er snarere nøye med å tilberede maten slik at kalium ikke skal gå tapt ved koking og tilberedning av mat. Frukt og grønnsaker inneholder mange viktige vitaminer og mineraler, og kalium er en av disse.
Om kaliumnivået i blodet havner utenfor de normale verdiene, kan det føre til forstyrrelser i hjerterytmen. Dette kan skje når du er i hemodialyse og nyrene ikke gjør den jobben de vanligvis skulle gjort med å skille ut passe mengde kalium i urinen. Blir kaliumverdiene for lave vil du trenge å spise mer av de kaliumrike matvarene.
Kaliumverdiene blir regelmessig sjekket når du er i dialyse. Du vil få beskjed av dine behandlere om du må endre matvanene for å senke kaliumverdiene. Har du ikke fått beskjed om det, skal du spise mest mulig som normalt.
Ønsker du ytterligere informasjon vedrørende kalium, ta kontakt med din behandlende lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Vanlig salt (natriumklorid) omtales også som bordsalt eller koksalt, og er satt sammen av grunnstoffene natrium og klor. Ett gram salt tilsvarer 0,4 gram natrium. I salt er det spesielt natriumkomponenten som har dokumenterte, helsemessige ulemper.
Salt binder væske i kroppen, og for mye kan føre til høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, økt tørste og ødemer. Ved nyresykdom kan det bli problematisk for kroppen å kvitte seg med overskudd av salt. Når nyrene svikter er saltinntaket derfor noe av det aller første man bør sjekke i kostholdet sitt. Med unntak av salttapere, vil et begrenset saltinntak være fordelaktig ved alle stadier av nyresykdommen.
Hjemmelaget mat basert på rene råvarer har mindre saltinnhold enn bearbeidet mat og ferdigmat.
Maks 5 gram salt eller 2 gram natrium daglig. Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte av dette.
En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne hovedkilder til salt i kostholdet, samt finne gode alternative matvarer.
Grunnstoffet fosfor er et livsviktig mineral som forekommer som fosfat i matvarer, enten naturlig eller tilsatt.
Alle celler i kroppen trenger fosfor for å fungere optimalt. Arvestoffet vårt (DNA) er også avhengig av fosfor. Mesteparten av fosforet i kroppen er bundet som fosfat, og ca. 85 % av kroppens fosfor finnes i benvev som kalsiumfosfat.
Friske nyrer skiller hele tiden ut overflødig fosfat, men når nyrene svikter vil fosfatmengden i blodet øke. Dette vil kunne sees på blodprøver. Det kan også bli andre endringer i blodprøvene, for eksempel PTH (parathyreoideahormon). For høye blodverdier av fosfat er en viktig risikofaktor for tidlig utvikling av benskjørhet, hjerte- og karsykdom.
Dersom fosfatinntaket reduseres, vil proteininntaket automatisk begrenses. Dette kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen på et tidlig tidspunkt.
Selv om disse matvarene inneholder mye fosfat er det mange av dem som bør inngå i et balansert kosthold. Diskuter dette med en klinisk ernæringsfysiolog.