Fakta om levende nyredonasjon
Mange har spørsmål rundt levende donasjon av nyre. Her besvarer vi et knippe spørsmål som omhandler temaet.
Mange har spørsmål rundt levende donasjon av nyre. Her besvarer vi et knippe spørsmål som omhandler temaet.
Transplantasjon med levende giver av nyre blir ofte kalt for familietransplantasjon, ettersom det vanligste her til lands er at det foregår innad i familien. Det er imidlertid også helt åpent for at det kan foregå en nyredonasjon mellom nære venner. For å motta klarsignal for å bli giver av nyre, må man bli klarert gjennom en rekke fysiske og mentale tester. Alle personer over 18 år kan bli vurdert for å gi nyre, og det er ingen øvre aldersgrense. I tillegg til familiemedlemmer, kan ektefeller, samboer/partner, inngiftede familiemedlemmer og nære venner være levende nyregiver.
Det er en rekke medisinske vurderinger som må tas i forkant av en transplantasjon med levende giver. Dette er for å unngå komplikasjoner, og gjelder både giveren og mottakeren. Det er et utvalg sykdommer som kan komme i veien for at man kan være giver. Eksempler på slike sykdommer er som følger:
En stor fordel ved transplantasjon med levende giver, er at man har inngående kunnskap om at helsen til giveren er god, etter at hen har gjennomgått grundige sjekker.
Øvrige fordeler:
Frem til 2017 har det manglet god kunnskap om langtidskonsekvenser for helsen til levende givere av nyre. Høsten 2017 kom imidlertid en studie ved Rikshospotalet med fokus på dette, signert Käthe Meyer. Undersøkelsens hovedfunn var at giverne opplevde god helse ti år etter å ha gitt nyre.
Ellers har oppfølgning av pasienter ved Rikshospotalet avdekket at 87 prosent av giverne opplevde det som en positiv opplevelse å gi en nyre. 95 prosent svarte at de kunne tenke seg å gjøre det igjen dersom det var fysisk mulig.
To etterundersøkelser, en i Norge og en i USA, har vist en liten økt risiko for utvikling av nyresvikt mer enn 10 år etter donasjonen. Dette er imidlertid sjeldent i utgangspunktet. Det betyr at selv om risikoen er økt i forhold til ikke å donere nyre, vil den absolutte risikoen for senere nyresvikt i de fleste tilfeller være ganske lav. Du kan spørre nyrelegen nærmere om dette.
Flere studier har vist at nyredonorer har økt risiko for å utvikle høyt blodtrykk (hypertensjon) etter donasjon. Høyt blodtrykk over lang tid kan medføre økt risiko for hjerte- og karsykdom og hjerneslag. Det er derfor viktig at alle som donerer nyre gjennomfører blodtrykkskontroller jevnlig i årene etter donasjon, helst resten av livet, slik at legen kan fange opp en økning i blodtrykk og vurdere behandling med blodtrykksmedikamenter.
Den skriftlige informasjonen til donor omhandler også risiko for blodpropp, blødninger, infeksjoner eller brokk, som er kjente komplikasjoner til et hvert kirurgisk inngrep, men som heldigvis forekommer sjeldent.
Svangerskapsforgiftning er sjelden i land med god oppfølging av kvinner før og under svangerskap. Blant kvinner som tidligere har donert nyre er det også lav forekomst av svangerskapsforgiftning, men det er funnet økt forekomst sammenlignet med kvinner som ikke har donert. Unge kvinner som planlegger graviditeter bør få informasjon om risiko for svangerskapsforgiftning, og man vil ofte være mer restriktiv med å anbefale nyredonasjon.
Meyers undersøkelse fant at enkelte av respondentene skåret høyere på fatigue (trøtthet/utmattelse) enn gjennomsnittet av respondentene. Dette gjaldt særlig de som angret på at de hadde vært donor, og donasjoner der mottakeren døde etter å ha blitt transplantert. Det viste seg videre at kvinner skåret høyere på fatigue enn menn.
Andre aspekter som kan gjøre seg gjeldende, er at mottakeren kan føle på en takknemlighetsgjeld. Dersom dette kommer på banen, er det viktig å ha noen andre å diskutere med. Nyttige samtalepartnere kan være lege, sykepleier, sosionom eller andre som har vært gjennom det samme.
Noe man må være oppmerksom på, er å unngå å skape et giverpress i nære relasjoner. Det å gi et organ kan være et stort og vanskelig steg. Handlingen bør i stor grad være motivert av indre motivasjon, ikke at man kjenner seg presset til å redde noen i familien eller lignende.
Til syvende og sist må donor selv avgjøre (etter å ha fått grundig informasjon) om risikoen er akseptabel og til å leve med, men det er også opp til transplantasjonssenteret å gjøre en uavhengig vurdering av den enkelte donor før de blir godkjent.
Les mer i denne informasjonen fra Rikshospitalet.
Norge er med ScandiaTransplant kidney Exchange Program, fortkortet STEP. Har du en mulig levende donor med en nyre som ikke passer hos deg? Når man utreder pasienter for transplantasjon med levende giver, viser det seg i om lag en tredjedel av tilfellene at giveren ikke har match med mottakeren. Det kan være fordi mottakeren har antistoffer mot donoren, eller at vevs- eller blodtypene er ulike.
STEP kan gjøre transplantasjon med levende giver mulig for flere. De første transplantasjonene i programmet ble gjennomført i Sverige i 2018. Norge tok del i samarbeidet høsten 2022.
De mener det er realistisk å vente seg at det blir gjennomført om lag ti årlige transplantasjoner i Norge gjennom samarbeidet.
Kilder:
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Käthe Meyers doktoravhandling Donor's health status and experiences ten years after kidney donations