Pasientrettigheter

Disse rettighetene er i hovedsak regulert gjennom pasientrettighetsloven (Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63).

Pasientrettighetsloven har som mål å sikre:

• At pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet
• Brukermedvirkning
• Respekt for pasientens integritet og menneskeverd

I praksis betyr dette blant annet at du har rett til å mene noe om din egen behandling, du har rett til å ha med deg noen når viktige avgjørelser skal tas, og ikke minst har du krav på den samme gode behandlingen uansett hvor i landet du bor. I det følgende skal vi forsøke å gi deg noen korte oppsummeringer av dine viktigste rettigheter. For utdypende informasjon kan du se linker nederst i siden.

Retten til å være med på å bestemme egen behandling

Pasientens rett til å bestemme over sitt eget liv og helse er en grunnleggende rett. Helsepersonell kan ikke iverksette tiltak overfor en pasient uten at pasienten har gitt samtykke til det (Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999 nr. 64). For å kunne gi gyldig samtykke må pasienten informeres om sin helsetilstand og de helsefaglige vurderinger som er gjort. Som et eksempel vil det si at i dialysebehandling skal du, hvis det er medisinsk forsvarlig, kunne få den behandlingen som passer best for deg.

Hva innebærer det å ha krav på hjelp fra spesialisthelsetjenesten?

Dersom du trenger spesialisthjelp, kan fastlegen gi deg henvisning til helseforetakene (sykehus). Spesialisthelsetjenesten mottar årlig over én million henvisninger, så derfor er det laget en forskrift om prioritering av helsetjenester (Forskrift 1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester). Sammen med lov om pasientrettigheter er dette det lovmessige grunnlaget for prioritering. Hensikten er å bidra til at "like" pasienter blir vurdert likt uansett hvor i landet de bor og uavhengig av hvilket sykehus de henvises til. De pasientene som vurderes som å trenge hjelp fra spesialisthelsetjenesten mest, blir såkalte rettighetspasienter.

Retten til å ha med pårørende

Som pasient og bruker kan du selv bestemme hvem du anser for å være din nærmeste pårørende. Det behøver ikke være noen som er i familie med deg. Den nærmeste pårørende er etter loven tillagt rettigheter og plikter med hensyn til blant annet medvirkning, informasjon, samtykke og journalinnsyn.

Klage

Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet eller at det er andre grunner til å kritisere helsepersonells opptreden, kan du be Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) om å vurdere dette. Det er ingen frist for å be om en slik vurdering, men hendelser som ligger mer enn tre år tilbake i tid vil som regel ikke bli vurdert. Oversikt over Statsforvalterens kontorer finner du her: www.statsforvalteren.no.