Stønad til tannbehandling

Illustrasjonsfoto, pixabay.com

Oppdatert januar 2023.

Personer med nedsatt immunforsvar har rett på stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling, jamfør folketrygdloven del IV, kapittel 5 – stønad ved helsetjenester. 

Legeerklæring er nødvendig

Det kan gis stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende behandling der infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko for en person, og der risikoen har sammenheng med personens medisinske tilstand og behandling. Personens tilstand og risikovurdering av infeksjonsspredning skal være dokumentert skriftlig ved erklæring fra lege før den infeksjonsforebyggende behandlingen starter.

Det er ingen endringer i regelverket fra og med 2023 når det kommer til stønad til infeksjonsforebyggende behandling. Fra og med 2019 ble imidlertid kravet om legeerklæring presisert. Det har medført at noen erfarer at tannleger i større grad enn tidligere krever dokumentasjon på din medisinske tilstand, mens andre ikke opplever noen endringer hos sin tannlege.

Det er tannlegen selv som er ansvarlig for at for at tannbehandlingen hindrer infeksjon og/eller infeksjonsspredning fra munnhulen – og som dermed kan innebære alvorlig risiko for personen.

Som hovedregel gis ikke stønad til rehabilitering av tannsettet. Unntak er tilfeller der tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen. I slike unntakstilfeller dekkes også utgifter til nødvendig rehabilitering for de tenner som går tapt. 

Den beste måten å sikre seg stønad på, er ved å ha en legeerklæring med oppdatert informasjon om din medisinske tilstand og risikovurdering av infeksjonsspredning. Tannlegenes egenandel varierer fra tannlege til tannlege.