Hvor lenge må man vente på en transplantasjon?
Det er flere faktorer som påvirker matching av organdonor og -mottaker.
Illustrasjonsfoto, pixabay.com
Mange kan bære på en usikkerhet knyttet til det å vente på et organ fra avdød donor. Hvor lang tid kan det ta? Hvorfor får andre et organ før meg, selv om jeg har ventet lenger enn dem? Hvilke kriterier spiller inn i matchingen av donor og mottaker?
Det finnes ingen fasit på ventetid for transplantasjon, og det er umulig å spå hvor lenge den enkelte må belage seg på å være påmeldt transplantasjonslisten. Noen venter flere år, mens andre venter en måned. Per januar 2024 er median ventetid rundt 20 måneder for første gangs nyretransplantasjon. Ventetid for lever er som regel kortere, men det varierer veldig fra person til person. En tommelfingerregel er at de fleste blir transplantert innen tre måneder, men at det kan ta lenger tid. Noen venter ei uke, mens andre har ventet opp mot to år. Enkelte ganger kan det være vanskelig å finne et organ som kan passe til mottakeren. Andre ganger blir noen ventende fordi de ikke er så alvorlig syke – og dermed kan vente til man finner en lever som passer optimalt til den personen.
Transplantasjonskirurg Olav Liavåg snakker om organdonasjon og transplantasjon i LNTs podkast, "Transplantert eller nyresyk?":
Totalvurdering
Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn før ansiennitet eventuelt kommer inn i bildet. Når det skal transplanteres organer fra avdød donor, må det gjøres en totalvurdering der mange faktorer inngår.
Matching av organdonor og mottaker
Blant faktorene som har betydning for matching av mottaker og donor til nyre- og pancreastransplantasjon er blodtype, vevstype, alder og vekt. Aller først vurderer man om blod- og vevstype passer, før man undersøker om det finnes antistoffer (se senere avsnitt) mot donorens vevstyper. Videre blir alder og vekt vurdert, før ansiennitet vil få betydning. Pancreasdonorer skal ikke ha en BMI på over 30, og organet må være veldefinert med skarpe kanter, uten fettinfiltrasjon.
Det viktigste er med andre ord at man finner et organ som vil kunne fungere over tid i en ny kropp; ikke nødvendigvis hvor lenge man har ventet. Dersom både blodtype og vevstype passer, er det fordelaktig at donorens alder og vekt ikke er svært ulik mottakerens. Organet til en 70 år gammel, omfangsrik mann passer ikke nødvendigvis bra i kroppen til en yngre kvinne. Det er ønskelig at alderen ikke avviker med mer enn pluss/minus 20 år. Dette betyr at selv om man er med i vurderingen i ett ledd, kan man være uaktuell i neste. For pancreas er øvre aldersgrense hos donor 55 år.
En annen faktor er pasientens tilstand der og da. Har man omgangssjuke, feber eller en kraftig infeksjon? Dette må inn i vurderingen for om man kan tåle en transplantasjon.
Levertransplantasjon
Kriteriene som veier tyngst i matchingen av donor og mottaker i forbindelse med en levertransplantasjon er blodtype og størrelse på organet. Man kan bruke en forholdsvis liten lever i en stor voksen, men ikke en stor lever i en mindre kropp. Når man har sett på disse kriteriene, kommer tid på transplantasjonslisten inn i bildet. Man ser også på alder på donor når man velger hvem som skal få organet.
Transplantasjonslisten for lever er sammensatt, og består primært av tre sykdomsgrupper: Kronisk leversvikt, akutt leversvikt og kreft. Utredning av pasientene skjer på Rikshospitalet, så de har god oversikt over hvilke pasienter som til enhver tid virkelig trenger nytt organ.
Antistoffer
Dersom man har mye antistoffer mot vevstyper, kan det være vanskeligere å finne en donor som passer. Antistoffer er proteiner som produseres i hvite blodlegemer i kroppen for å beskytte oss mot infeksjoner. Man kan også danne antistoffer mot fremmede vevstyper. Om mulig vil en unngå at mottakeren har antistoffer mot donoren. Dersom det er mulig, må det gis sterkere immunhemmende behandling. De med svært mye antistoffer får prioritet for utveksling av organer i Skandinavia, for å øke muligheten for å finne en passende nyre. Dette systemet gjelder kun for nyre.
Det tas hensyn til antistoffer i økende grad også når det gjelder levertransplantasjon. Antistoffer kan være en utfordring, spesielt for noen av retransplantasjonene (de som er transplantert tidligere). Disse utgjør om lag 10 prosent av transplantasjonene i løpet av et år.
Hva skjer hvis man blir midlertidig avmeldt transplantasjonslisten?
Til enhver tid er det 100-200 personer som er midlertidig ute av transplantasjonslisten for nyre. Dette kan være av både medisinske og praktiske årsaker. Eksempler på grunner til midlertidig avmelding er at man har fått andre sykdomsplager eller er på reise i utlandet. Påvirker dette «ansienniteten» man har opparbeidet seg? Dersom man har vært midlertidig avmeldt under to år, påvirker det ikke ansienniteten på transplantasjonslisten. Har man derimot vært midlertidig avmeldt i mer enn to år, starter man med blanke ark ved eventuell ny påmelding.
Hvorfor undersøkes noen flere ganger?
Noen ganger kan det være behov for repeterte undersøkelser om man har stått på listen over lengre tid, for eksempel over to år. Dette har å gjøre med at man må ha oppdatert informasjon.
Oppsummering
Denne teksten har vist at det er flere faktorer å ta hensyn til i arbeidet med å matche donor og mottaker. Det har liten nytte å sammenligne seg med hvor lenge andre har vært påmeldt til transplantasjonslisten. I hvert enkelt tilfelle blir det gjort en egen totalvurdering som ser på summen av faktorene vi har gått gjennom over.
Denne teksten er basert på to møter mellom LNT og sentrale representanter fra fagmiljøet for transplantasjon på Rikshospitalet i januar 2019. Kvalitetssikret på nytt i juni 2022.