Hvordan påvirker sykdom følelsene?

Hentet fra LNTs brosjyre "Jeg har redusert nyrefunksjon, hva nå?", utgitt 2013

Noen reaksjoner vil være unike for den enkelte og andre vil sammenfalle med hvordan andre reagerer. Om sykdommen har utviklet seg over tid eller om den kommer uventet, er med på å bestemme hvordan vi reagerer. Alderen da vi ble syke kan spille inn, likeså kan livssituasjonen vi befinner oss i være utslagsgivende. Noen har kanskje gått lenge uten å få avklart hva som feiler dem. Da kan det ofte være en lettelse å få en diagnose og komme i behandling.

Men akutt sykdom og tap av helse utløser samtidig sorgreaksjoner, reaksjoner som det tar tid å bearbeide. Å bli alvorlig og kronisk syk kan oppleves som en krise i livet. Det handler om å miste noe, det handler om redsel og det handler om identitet. En slik livskrise følger ofte et forløp, og for å forstå hvordan vi reagerer deler vi den opp i ulike faser. De forskjellige fasene kan oppleves slik:

• Sjokk: Hendelsen kommer uventet og oppleves som et sjokk. Det kan oppleves som å stå utenfor virkeligheten. Det som skjer angår oss ikke. En måte å beskytte seg på i denne fasen er å skyve det som skjer vekk og benekte at man er blitt syk.
• Reaksjon: I neste fase - reaksjonsfasen - er det vanlig at vi reagerer sterkt følelsesmessig og følelsene kan svinge veldig. Denne tiden er for mange kaotisk og strevsom.
• Bearbeiding: I denne fasen begynner vi å ta innover oss at noe har skjedd. Noe som kan komme til å få konsekvenser for våre liv, og vi begynner å søke kunnskap om hva den nye situasjonen kan innebære både praktisk og følelsesmessig.
• Nyorientering: En nyorientering handler ofte om ar livet igjen har verdi. Vi er gjennom den "mørke tunnelen" og vi oppdager flere muligheter enn begrensninger. Vi ser at livet kan ha mye å by på. I denne fasen begynner vi igjen å føle glede, kanskje over noe helt annet enn det som gav oss glede før. "Små ting" kan plutselig oppleves som viktigst.

Å gjennomleve en livskrise tar tid, og noen bruker lengre tid enn andre. Det er ikke slik at vi går fra fase til fase. Vi beveger oss mer i sirkler for gradvis å lande i oss selv til slutt. Men det er viktig å være klar over at det finnes ingen fasit på hvordan en skal takle sykdom. Alle måter å reagere på er like riktige - og din reaksjon er riktig for deg!

Sykdom påvirker også familien

De vi lever sammen med og omgås, påvirkes også i større eller mindre grad når vi blir syke. Dette handler først og fremst om familien vår, men også om venner, kollegaer og naboer. Ektefelle og andre som står oss nær vil ha ulike varianter av de reaksjonene som vi selv har hatt og vil oppleve. Når vi er i følelsesmessig forandring så vil de også være det.

Sykdom er for mange forbundet med redsel. Redsel for det ukjente, redsel fordi den som har blitt syk er annerledes følelsesmessig enn tidligere, og redsel for å miste den som står oss nær. Når vi opplever noe av denne redselen kan vi enten uttrykke den, eller la være av hensyn til den som har blitt syk. Mange pårørende føler nok at de ikke kan snakke om at det er vanskelig for dem, fordi det tross alt ikke er de som er syke. Men om vi lar være å uttrykke disse følelsene, så forsvinner de nødvendigvis ikke - men kommer ut på andre måter eller mot andre mennesker enn de det gjelder. Det blir viktig at vi kan snakke sammen om det som er vanskelig - at vi tør å uttrykke det som gjør oss redde, forvirret og usikre. Dette kan bidra til å øke tryggheten og styrke kontakten mellom mennesker som er viktige for hverandre. Og som med alle andre endringer i livet vil også sykdom oppleves følelsesmessig individuelt, og i hovedsak være normalreaksjoner på det mange vil oppleve som en stor og dramatisk forandring i livet.

Som det har vært sagt tidligere; det finnes ingen fasit på hva som er riktig måte å reagere på eller om det går kort eller lang tid før en føler at livet med en kronisk sykdom begynner å normalisere seg. Du må reagere på din måte og ta den tiden du trenger.

Men husk at du først og fremst er mennesker, ikke pasient. Det er mye annet i livet som er viktig og som du etter hvert vil klare å ta tak i.