Seksualitet og samliv etter transplantasjon

Av Hege Kampen Pihlstrøm, PhD og nefrolog ved nyreseksjonen på Rikshospitalet
Først publisert i LNT-nytt 4/2022. 

Når et viktig organ i kroppen svikter, kommer ofte seksuallivet i annen rekke. Mange opplever symptomer av sykdommen som gjør det vanskelig å gjennomføre samleie, som tungpust, redusert energinivå, svimmelhet eller kvalme. I tillegg er det vanlig at menn får potensproblemer, noe som kan være et resultat av sykdommen, men det kan også skyldes den medisinske behandlingen. Kvinner får ofte menstruasjonsforstyrrelser og nedsatt evne til å bli gravid.

I tillegg til de fysiske plagene, kommer utfordringer knyttet til endret kroppsbilde, og kanskje har man over tid fått en ny og mer «pasientaktig» rolle i parforholdet og familien. Som om ikke dette var nok, er det også svært vanlig å være redd for at seksuell aktivitet kan forverre sykdommen.

I studier oppgir opptil 80 prosent av menn med nyresvikt problemer med å få reisning, sammenliknet med ca. 10-15 prosent av menn i befolkningen ellers. 30-60 prosent av kvinner med kronisk nyresykdom rapporterer om redusert lyst, tenning eller evne til orgasme, og det er ikke uvanlig med smerter og ubehag under eller etter seksuell aktivitet.

En ny start med fungerende transplantat?

Når man får et nytt organ, enten det er nyre, bukspyttkjertel eller lever, opplever de fleste å få et bedre liv med økt funksjonsnivå. Men kan man regne med den samme bedringen på det seksuelle området? Det enkle svaret er at når alle sår er grodd, magemusklene har fått være i fred de første månedene, og begge parter føler seg klar til å ha sex, kan man gjenoppta seksuallivet. Likevel er det ikke noen automatikk i at ting blir som før man ble kronisk syk.

Den transplanterte kan oppleve både fysiske og følelsesmessige hindringer. Selv om kroppen ofte føles friskere enn da man var alvorlig syk, har noen av de immundempende medikamentene bivirkninger som kan endre kroppens utseende. Man har i tillegg fått nye arr etter operasjonen, noe som kan virke negativt på selvfølelsen. Mange må fortsette på blodtrykksmedisiner og hjertemedisiner også etter transplantasjonen, og disse kan virke negativt på potensen. Immundempende medisiner kan påvirke nivået av kjønnshormoner hos både menn og kvinner, noe som kan påvirke lysten på sex. For kvinner er det et problem at slimhinnene i underlivet kan bli tynne og skjøre, og det å være immundempet gjør at man lettere får soppinfeksjoner og urinveisinfeksjoner. En del pasienter sliter med kronisk tretthet og kan derfor mangle initiativ.

Fra forskningsfronten

Det har lenge manglet forskning på dette feltet, men vi ser heldigvis at det har vært mer fokus på seksuell helse etter transplantasjon det siste tiåret.

Undersøkelser basert på intervjuer avslører at en del transplanterte opplever et visst forventningspress fra partneren om å «komme på banen igjen» seksuelt, noe som kan skape stress. Andre igjen strever med selvtilliten og opplever frykt for å bli avvist. Videre hender det den transplanterte – eller partneren – nedprioriterer sex fordi de er redde for å skade transplantatet.

Mye av forskningen er basert på spørreskjemaer, og i mange studier er det færre enn halvparten av de inviterte som har svart på undersøkelsen. Det gjør at vi ikke kan være helt sikre på at tallene som kommer ut av forskningen er representative. Det er likevel verdt å merke seg en studie fra Portugal som viste at 65 prosent av nyretransplanterte menn opplevde redusert sexlyst og så mye som 76 prosent var misfornøyd med egen seksuell funksjon. I en annen studie oppga 65 prosent av nylig transplanterte menn å ha potensproblemer. De som hadde slike problemer hadde oftere vært lenge i dialysebehandling før transplantasjonen, og hadde oftere andre kroniske sykdommer, som diabetes eller hjertesykdom. Potensproblemer blir også vanligere med alderen.

Et vanskelig tema å snakke om?

Behandlere i helsevesenet skal være forberedt på å snakke om seksualitet med pasienter. Likevel er det nok ikke alltid at vi oppleves å være på «tilbudssiden». Pasientene kan fort oppleve at rammen for samtalen på poliklinikken ikke tillater spørsmål om dette temaet, fordi legen virker travel eller fokuset er rettet et helt annet sted – på blodtrykk og blodprøver. Legen kan være uvitende om pasientens behov for å snakke om noe annet enn «det vanlige», og stiller ikke de riktige spørsmålene. Noen ganger er det vanskelig å finne et passende språk, og det kan være kulturelle barrierer som gjør at hverken behandler eller pasient tør å ta opp temaet. Noen leger eller sykepleiere kan virke usikre eller ukomfortable med temaet. Forhåpentlig vil regelmessig kursing av helsepersonell og pasienter, i tillegg til mer forskning på feltet bidra til økt åpenhet slik at flere kan få hjelp.

Det kan også være vanskelig å snakke om seksualitet med egen partner. Særlig følelser knyttet til opplevelse av press eller avvisning kan være krevende å sette ord på fordi det blir så personlig. I tillegg er det ikke så mange par som er vant til å snakke om seksualitet. Om man er klar for sex er gjerne noe som kommuniseres med kroppsspråk og ikke-verbale signaler.

På LNT sine nettsider under overskriften «Samliv og seksualitet ved nyresykdom og etter transplantasjon» kan man finne en liste med 13 spørsmål som er ment til bruk for den transplanterte og partneren sammen, som et utgangspunkt for samtale om felles utfordringer, ønsker og muligheter. Disse spørsmålene er like aktuelle for og kan brukes av lever- og pancreastransplanterte.

Problemet er satt ord på – hva kan gjøres?

Vi vet at det er en sammenheng mellom potensproblemer og livsstilsfaktorer som røyking, overvekt, lite fysisk aktivitet og søvnmangel. Dermed vil det faktisk for mange være mulig å oppnå et bedre seksualliv ved å ta grep og leve litt sunnere. Stress, bekymringer og økonomiske problemer har også negativ innvirkning på både seksuell lyst og potens. Kanskje bør man vurdere noen endringer i selve livssituasjonen? Hvis selvbildet er dårlig, kan det hjelpe å snakke med noen utenfor familien, for eksempel en psykolog eller annen terapeut.

Medisinske behandlingsmuligheter

Det gjenstår likevel en del faktorer som ikke den transplanterte selv kan gjøre så mye med. Utbredt åreforkalkning i blodkar og sukkersyke kan gi problemer med impotens. Immundempende medisiner kan man jo ikke slutte med selv om de kan redusere nivået av testosteron og redusere sexlysten. Blodtrykksmedisiner er ofte nødvendig for å forebygge hjertesykdom, nyresvikt og slag.

Følgende behandlingsmuligheter er tilgjengelig for menn med potensproblemer:

1) Ta en gjennomgang av blodtrykksmedisinene med behandlende lege. Særlig betablokkere og vanndrivende medisiner virker negativt på potensen, og man bør vurdere alternativer.

2) Medisiner som øker blodstrømmen til penis (Viagra/Cialis/Levitra etc.) er trygt å bruke, selv om noen opplever svimmelhet som bivirkning. Det er ikke sett farlige bivirkninger i studier, selv ikke på hjertetransplanterte. Det er imidlertid ikke lurt å bruke disse medisinene sammen med anginamedisiner som nitroglyserin, da det kan føre til blodtrykksfall. Medikamentene skal tas 15-30 minutter før samleie, og virkningen varer opptil 5 timer, men de hjelper ikke særlig mye hvis man ikke har lyst på sex i utgangspunktet.

3) Mekaniske hjelpemidler som vakuumpumpe kan gi reisning uten at man må ta et medikament.

Ved problemer med manglende lyst kan det være lurt å undersøke testosteronnivået. Studier har vist at menn med lave testosteronverdier kan få økt sexlyst ved å ta hormontilskudd. Man anbefaler imidlertid ikke å ta testosteron hvis man har normale blodnivåer fra før. Testosteron er ikke anbefalt ved tidligere eller aktuell prostatakreft.

Hvis en kvinne stadig opplever tørrhet og sårhet i skjeden, soppinfeksjoner eller urinveisinfeksjoner, vil det være vanskelig å ha et tilfredsstillende seksualliv. Mange kvinner har nytte av glidemiddel, noe som er bivirkningsfritt. Lokalt østrogentilskudd styrker slimhinnene i skjeden, noe som reduserer risiko for infeksjoner. Østrogenkrem og -vagitorier er reseptfrie og kan brukes av de fleste. For noen kan det bli aktuelt å bruke midler som virker antibakterielt, for eksempel Hiprex. Noen tar én tablett med et typisk urinveisantibiotikum før samleie, i samråd med lege.

Behandling med østrogentilskudd i tablettform eller plaster kan også bedre sexlysten til kvinner som kommer i overgangsalderen, men slik behandling bør diskuteres med gynekolog. Østrogentilskudd er ikke anbefalt ved høy risiko for – eller tidligere brystkreft.

Hvor skal du henvende deg for hjelp?

Fastlegen, eller den legen som følger deg opp på sykehuset etter transplantasjonen, kan en del om de ovennevnte behandlingsmulighetene. Likevel kan det noen ganger være lurt å få henvisning til spesialist. Avhengig av hva som er hovedproblemet, vil din behandler kunne henvise deg til urolog, androlog, sexolog, gynekolog eller psykolog. Dersom det er vanskeligheter i parforholdet, eller man ønsker å forebygge problemer i nære relasjoner, har Familievernkontoret ulike tilbud, men man kan selvsagt også velge blant private tilbydere.

Justering av forventninger – sex er ikke bare samleie!

Det kan bli nødvendig å redusere forventningene til hva sex skal være og finne alternative tilnærminger til intimitet og erotikk. Det kan være lurt å tenke gjennom hva seksualitet representerte i parforholdet tidligere, og på hvilken måte det er annerledes nå? Hva trenger den transplanterte mest? Hva er det viktigste for partneren? Hva er godt nok? Forhåpentlig kan man klare å akseptere endringene og finne nye måter å leve ut seksualiteten, med fokus på nærhet, nytelse, kommunikasjon og felles møtepunkter.

Når man ønsker seg barn

Hvis menstruasjonen har vært borte før transplantasjonen, får kvinner den oftest tilbake innen noen måneder etter en vellykket transplantasjon. Vi anbefaler ikke svangerskap før tidligst 1-2 år etter operasjonen. Et svangerskap skal planlegges godt, både fordi transplantatfunksjon, blodtrykk, blodsukker og medisinkonsentrasjoner må være stabile, og fordi de fleste må gjøre endringer i de immundempende medisinene før man prøver å bli gravid. Det er viktig at sykehusspesialisten vurderer om det er trygt å gjøre slike endringer, da man ellers kan risikere å få avstøtning og i verste fall miste det transplanterte organet. På verdensbasis er det født mange friske barn av nyre- og levertransplanterte mødre, selv om risikoen for komplikasjoner er økt. Når det gjelder pankreastransplanterte har vi mindre dokumentasjon, siden det er så mange færre som er transplantert med dette organet.

Når man ikke ønsker seg barn

Vi anbefaler kondom som prevensjon de første månedene etter transplantasjonen. Hvis en kvinne allerede har spiral før operasjonen, kan denne gjerne sitte på plass. Ellers kan ny spiral settes inn 2-3 måneder etter transplantasjonen. Av prevensjonspiller har gestagentabletten Cerazette minst påvirkning på konsentrasjonen av immundempende medisiner og har lenge vært førstevalg, men kombinasjonspille med fast hormonnivå kan også brukes (Yasmin). Andre P-piller, P-sprøyter eller P-stav anbefales ikke. Hvis man har fått de barna man ønsker seg, kan sterilisering være aktuelt.

Seksuelt overførbare sykdommer og immunsuppresjon

Seksuelt overførbare virussykdommer (SOS) som herpes eller kjønnsvorter kan bli mer plagsomme, og utbrudd kan vare lenger når man er immundempet. Derfor er det viktig å bruke kondom ved sex med en ny partner. En fersk studie fra Finland viste at SOS var vanligere hos nyretransplanterte menn under 20 år, sammenliknet med befolkningen ellers. I alle andre aldersgrupper, og hos kvinner, var det lavere forekomst av SOS blant de transplanterte. Dette antas å skyldes økt bruk av kondom og kanskje noe lavere seksuell aktivitet. Det finnes i dag god vaksine mot kjønnsvorter (humant papillomavirus, HPV) som har kommet inn i barnevaksinasjonsprogrammet de siste 10 år. De som ikke har fått slik vaksine før transplantasjonen og ikke har fast partner, kan vaksinere seg etter transplantasjonen.