I hemodialyse blir blodet fra pasienten ført gjennom et filter i en dialysemaskin, hvor det blir renset for avfallsstoffer og trukket for overskudd av vann.

Behandlingen gis som regel 3 ganger i uken på et dialysesenter, hver behandling på vanligvis 4 timer. For å gjennomføre dette må det etableres en god, velfungerende blodtilgang, enten i form av en arteriovenøs fistel (AV-fistel) eller et sentralvenøst kateter.

Illustrasjon: Anna Granqvist

Fistel eller kateter

AV-fistel er en sammenkobling av en arterie og en vene, blodårer som leder blod henholdsvis fra og til hjertet. Den anlegges på over- eller underarmen, og inngrepet gjøres som dagkirurgi. Venen vil pga. økt gjennomstrømning vokse og bli større, og den er vanligvis klar for bruk etter ca. 2-3 måneder. Ved behandling anlegges da to nåler i venen som kobles til dialysemaskinen.

Der det ikke er mulig å anlegge AV-fistel (for eksempel på grunn av hjertesykdom), kan man i stedet bruke et sentralvenøst kateter som anlegges under huden i brystveggen. Kateteret kan tas i bruk straks etter anleggelse, men det kan gi noe økt risiko for infeksjoner samt skade og forsnevringer av blodårene.

Bivirkninger

De fleste tolererer hemodialysebehandlingen godt. Man kan dog av og til få forbigående bivirkninger, som for eksempel lavt blodtrykk, kvalme, svimmelhet og leggkramper.

Hjemmedialyse

Enkelte dialysesentre kan også tilby hemodialysebehandling i hjemmet. Pasienten er da, etter opplæring, selv ansvarlig for behandlingen. Moderne hjemmedialysemaskiner er mindre og enklere i oppsett, men de er ikke så effektive som sykehusapparatene. Man må derfor kompensere dette med å ha hyppigere behandlinger, for eksempel 3 timer 5-7 ganger i uken. Hvilket utstyr som velges vil variere etter dialysesenterets tidligere erfaringer og praktiske forhold.

Dette er en hjemmebasert dialysemetode, hvor man benytter peritoneum som dialysemembran (filter). Peritoneum er hinnen som omgir de indre organene i buken og bukveggen, og som danner et lukket hulrom med stor overflate. I hinnen er det svært mange små blodårer, hvor uttransport av avfallsstoffer og overskudd av vann og salter kan finne sted.

Gjennomføring av PD-dialyse

Metoden krever at man opererer inn et dialysekateter gjennom bukveggen inn i bukhulen. Dette kan for eksempel gjøres med kikkhullskirurgi som dagpasient. Det tar ca. 2 til 4 uker fra kateteret er anlagt til det er klart til bruk.

Kateteret brukes til å fylle dialysevæske inn i buken, som regel 2 liter om gangen. Dialysevæsken trekker til seg overflødig kroppsvann og avfallsstoffer. Etter noen timer tømmes dialysevæsken ut igjen, og etterpå settes det inn ny væske. Dette gjøres som regel 3-4 ganger daglig.

Alternativt kan væskeskiftene gjøres automatisk om natten ved hjelp av en maskin mens man sover, med total dialysetid på ca. 8-10 timer. Begge formene kan gjennomføres assistert, for eksempel av hjemmesykepleiertjenesten, hvis man ikke klarer å utføre dette selv.

Illustrasjon: Anna Granqvist

Fordeler med peritonealdialyse

PD som dialysemetode er ofte mer skånsom og kan bevare pasientenes resterende nyrefunksjon lengre enn hemodialyse. Den gir mer frihet og fritid til pasientene, spesielt for de med lang reisevei til nærmeste hemodialysesenter.

"Hjemmedialyse gir mer overskudd til å jobbe, trene og være i aktivitet."
-Torhild Jære, bruker av hjemmehemodialyse om natten 

Har du vurdert å ha dialyse hjemme? Mange erfarer at det å flytte behandlingen til sitt eget hjem kan øke livskvaliteten betydelig. Peritonealdialyse (PD) er den vanligste formen for hjemmedialyse, og blir ansett som best egnet så lenge dine egne nyrer fortsatt produserer urin. Metoden innebærer at man fyller bukhulen med dialysevæske, som trekker til seg avfallsstoffer og overskuddsvæske fra blodbanen. Denne dialyseformen bruker bukhinnen (peritoneum) som membran. Peritoneum er hinnen som omslutter de indre organene i buken og bukveggen. Dermed danner den et lukket hulrom med en stor overflate.

Hemodialyse (HD) er den andre dialyseformen, og kan gjennomføres på dialyseenhet og i eget hjem. I HD blir avfallsstoffer fra blodet og væskeoverskudd fjernet via et dialysefilter koblet til en dialysemaskin. I filteret kommer blodet i kontakt med dialysevæske, og avfallsstoffer transporteres til dialysevæsken ved hjelp av diffusjon. Dette skjer fordi molekyler alltid vil flytte seg fra et miljø med høy konsentrasjon til et miljø med lav konsentrasjon. Etter at blodet er filtrert, blir det ført tilbake til blodbanen igjen. 

Felles fordeler for peritonealdialyse (PD) og hjemmehemodialyse (HD)

• Du får økt fleksibilitet, og kan selv planlegge behandlingen ut fra din hverdag, aktiviteter og reising
• Behandlingen foregår hjemme, noe som for mange er forbundet med bedre livskvalitet og mindre følelse av å være syk
• Du sparer reisetid til og fra sykehuset
• Du har bedre muligheter til å jobbe eller studere, da du selv kan tilpasse tidspunktene for behandlingen
• Du kan ha gjester og være sammen med familien hjemme mens du er i dialyse
• Du får økt forståelse for hva dialyse er og hvordan det fungerer

Dersom du gjennomfører behandlingen ofte, unngår du at avfallsstoffer og væske hoper seg opp. Dette kan gi følgende fordeler:

• Mer energi i hverdagen
• Det øker muligheten for at du kan redusere inntaket av medisiner, særlig blodtrykksmedisin, fosfatbindere og EPO
• Du har ikke like strenge væskerestriksjoner
• Bedre appetitt
• Større frihet når det kommer til kosthold
• Du kan få bedre søvn og bedre form generelt
• Mindre belastning for hjertet

Spesielle fordeler ved PD

• PD bevarer nyrenes evne til å produsere urin
• Ved PD er reising lettere

Informasjonen over er hentet fra brosjyren "Dialyse: Borte bra, hjemme best?", som LNT utga sommeren 2019.