Pancreastransplantasjon
Denne siden passer for deg som skal eller har vært igjennom en pancreastransplantasjon, og som ønsker mer informasjon om situasjonen du nå befinner deg i.
Foto: zachvanstone8/unsplash
Med et nytt organ som fungerer godt, er mange tidligere helseplager borte. Det tar tid å venne seg til at man ikke behøver å ta de samme hensyn som før, både for deg og dine nærmeste. Det kan oppleves som en utfordring å avlære pasientrollen når begrensningene i livsutfoldelse ikke lenger er til stede. Det kan være tøft å møte de nye forventningene fra omverdenen. Det er en overgang, og med tiden vil de fleste kunne møte livet og leve normalt.
Hentet fra "Veien videre", Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet 2012
Kort om pancreastransplantasjon
Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth, sykepleier, og Anna Varberg Reisæter, nyrelege, OUS Rikshospitalet 2003. Revidert OUS Rikshospitalet 2015.
Transplantasjon av pancreas er en behandlingsform av diabetes og er nesten utelukkende et tilbud til pasienter med diabetes type 1. For de som har nyresvikt som senkomplikasjon av sin diabetes kan det også være aktuelt med samtidig nyretransplantasjon (kombinert nyre- og pancreastransplantasjon). Pasienter som har en vanskelig regulerbar diabetes, men som ikke har utviklet nyresvikt, kan få tilbud om transplantasjon med kun pancreas (singel pancreas). Selve operasjonen med en kombinert nyre- og pancreastransplantasjon tar ca. 6 timer. En transplantasjon med singel pancreas tar ca. 4 timer. Operasjonen av en singel pancreas utføres gjennom et operasjonssnitt som går fra midt mellom navle og brystben og ned til midt mellom navle og benet over blæren - også kalt midtlinjesnitt. De som får kombinert nyre- og pancreas får et litt lenger snitt som går helt ned til benet over blæren. Det som skal transplanteres er selve pancreas og den delen av tolvfingertarmen hvor pancreasgangen munner ut (den delen hvor hodet "biter" seg fast). Denne delen av tolvfingertarmen blir sydd inn på din egen tolvfingertarm. Dermed kan fordøyelsessaften tømme seg inn i tarmen slik den normalt skal. Blodårene til din nye pancreas kobles til blodårene i bekkenet på din høyre side. Produksjon av insulin starter omtrent med en gang og de fleste blir fri fra insulinsprøyter fra første dag. Din egen pancreas fjernes ikke.
Livet som pancreastransplantert
Livet går videre!
Utarbeidet av Kari Fareth Bergrem, prest, og Aasta Heldal, lege/psykiater. Revidert, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 2012.
Hvordan mennesker mestrer sykdom, ulike utfordringer og livsbelastninger, avhenger av personlighet, erfaringer og i hvilken grad man har støtte fra andre som står en nær. Det fysiske og psykiske er nært knyttet sammen og påvirker hverandre gjensidig. Blir man fysisk syk, vil det påvirke våre tanker og følelser. Hvordan vi tenker og føler, vil også kunne påvirke den fysiske tilstanden. Flere belastninger samtidig kan gjøre oss ekstra sårbare og sette vår mestringsevne på prøve. Blir belastningene for store, er det viktig å søke hjelp.
Forandringer
Med et nytt organ som fungerer godt, er mange tidligere helseplager borte. Det tar tid å venne seg til at man ikke behøver å ta de samme hensyn som før, både for deg og dine nærmeste. Det kan oppleves som en utfordring å avlære pasientrollen når begrensningene i livsutfoldelse ikke lenger er til stede. Det kan være tøft å møte de nye forventningene fra omverdenen. Det er en overgang, og med tiden vil de fleste kunne møte livet og leve normalt.
Utfordringer
Mange som får et nytt organ har vært syke i lang tid og merket gradvis forverring av helse og med de følger det har hatt på områder som familie, jobb og sosialt liv. De første ukene og månedene etter transplantasjonen kan for noen bli en øvelse i tålmodighet, med opp- og nedturer, og det kan oppleves skuffende at det ser ut til å ta "lang" tid før alt blir "vanlig".
De færreste greier å være like optimistiske og positive hele tiden. Etter organtransplantasjon kan man noen ganger føle bekymring, indre uro, angst og nedstemthet.
Behov for hjelp
Den første tiden etter transplantasjonen er det ikke uvanlig at man har følelsesmessige svingninger. Dersom disse tankene og følelsene virker hemmende på livet og livsutfoldelsen din, er det viktig at du tar kontakt med personalet mens du er på sykehuset, slik at du eventuelt kan få hjelp. Hvis de psykiske plagene vedvarer eller oppstår etter at du er kommet hjem, må du ta kontakt med sykepleieren/legen du går til kontroll hos. Snakk også med dine nærmeste fortrolige.
Tilbud fra Lærings- og mestringssenteret (LMS)
Lærings- og mestringssenteret (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere (likepersoner), pasienter og deres pårørende. LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og hjelp til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon og bli styrket i sin mestring av hverdagen som transplantert. Likeledes er det et mål at pårørende skal få informasjon for å kunne støtte pasienten best mulig, og bli trygge i pårørenderollen.
LMS arrangerer jevnlig kurs for transplanterte i samarbeid med LNT (Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte) og aktuelle avdelinger ved Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet.
Følg med på LNT og OUS sine nettsider for informasjon om kommende kurs.
